Titti Brun / Fagbladet

Kjell Johansen ble uføretrygdet for omkring to år siden. Da hadde han jobbet et halvt år lenger enn legens anbefaling. Han hadde ikke tenkt så mye over hvordan det skulle bli økonomisk, men brukte tommelfingerreglen om at han ville få 66 prosent av sluttlønna.

– Jeg tenkte bare at jeg får noe sånt som 66 prosent av lønna og så litt mindre skatt, og da skal jeg vel greie det. Nå er jeg redd for framtida, forteller Johansen.

Grunnen er de nye endringene i uførestønaden som ligger til behandling i Stortinget.

Endrer livsbetingelsene Fagforbundet reagerer kraftig på de foreslåtte endringene. Offentlig ansatte har i all tarifftid godtatt en lavere lønnsvekst for å beholde en bruttoordning, som sikrer 66 prosent av sluttlønn hvis du blir ufør. Det er en regel som alle ansatte i offentlig sektor har stolt på dersom helsa svikter.

Den nye NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre rokker kraftig ved denne grunnreglen. Dersom forslaget blir vedtatt, rammes alle uføre som har vært ansatt i kommune eller stat eller har offentlig tjenestepensjon – både nåværende og kommende uføre.

Rammer barna Johansen og hans ni år gamle sønn vil få drøyt 1000 kroner mindre i måneden å rutte med.

– Det verste er at det vil gå ut over fritidsaktiviteter og ta bort overskuddet jeg ville gitt yngstegutten, slik jeg kunne gi mine nå voksen barn, sier Johansen. Han er skremt og skuffet over forslaget. Og han var uforberedt på at dette kunne skje.

– Det gjør det veldig uforutsigbart når så store endringer skal gjelde også for dem som allerede er uføre. Ikke at det hadde forandret så mye, man kan ikke trylle når helsa svikter, sukker han.

Store tap Forslaget gir med den ene handa og tar med den andre. Ytelsen justeres opp, for deretter å bli spist opp av økt skatt. Tanken er at uføre skal skattes på lik linje med yrkesaktive. For å veie opp for tap av dagens lave trygdeskatt, skal inntekten (folketrygden) før skatt justeres noe opp. Tanken er at sluttsummen blir noenlunde lik dagens uførepensjon.

Men for de som allerede er sikret en inntekt på 66 prosent, blir det bare skatteøkning. Resultatet for 40 prosent av uførepensjonistene blir en kraftig nedgang i inntekt. Over 130 000 uførepensjonister fra offentlig sektor vil tape 10–20.000 kroner hvert år.

Gjennomført for noen Denne ordningen ble allerede innført i 2004 for alle med tidsavgrenset uførepensjon. Dette har skjedd uten store protester. Sannsynligvis fordi tapet av inntekt blir usynlig når det skjer via skattesedelen – akkurat i overgangen fra arbeidsinntekt til pensjon. Hadde dette skjedd med vanlige pensjonister, hadde det blitt et ramaskrik.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, reagerer kraftig på dette og har bedt utvalget og regjeringen om å rydde opp i de uverdige konsekvensene av det nye forslaget – så raskt som overhodet mulig.

Ingen løfter – Jeg kan ikke komme med konkrete løfter eller løsninger, men vi ser problemene og skjønner godt at Fagforbundet har tatt opp disse konsekvensene.

Det sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i en kommentar til forslaget til ny beregning av uførestønaden. Han påpeker at LOs høringssvar er et viktig innspill når regjeringen skal konkludere. AID tar sikte på å legge fram saken om ny uførepensjon for Stortinget våren 2009.

Svekker bruttopensjonsordingen – Vi vil behandle innsigelsene samvittighetsfullt før vi legger saken fram for Stortinget. Vi er klar over at det angår svært mange mennesker, sier Støstad. Behandlingen av uførepensjon vil skje parallelt med den videre behandlingen av pensjonsreformen.

Støstad vil ikke spekulere i om utvalgets forslag er med på å svekke bruttoordningen, og indirekte er et innspill for å tvinge fram en nettopensjonsordning.

– Vi mener vi trygt kan holde oss til det som står i utvalgets rapport, de begrunnelser og konsekvenser som gis der, samt høringssvarene når vi nå går gjennom saken, sier han.