Lærlingar: Dei er framtida i Flora

Lærlingane sikrar kommunen kompetanse i framtida. Dessutan er det lærerikt for verksemda å få inn ein lærling. Difor vel Flora å ta inn fleire lærlingar enn dei fleste kommunane gjer.

2007012116213620131216035021

Av om lag ti elevar på helse og sosial ved Flora vidaregåande skule var det to som fekk læreplass i kommunen. Hege Ryland var ei av dei heldige, og er nøgd med kommunen som læreplass. Men ho tykkjer det er synd at ikkje fleire i klassen fekk tilbod om læreplass, og at fleire difor gjekk over til allmennfag. – Eg har vorte veldig godt motteken her, seier Ryland. Ho har vore eit halvt år på omsorgssenter og like lenge på ein pleieinstitusjon. No arbeider ho som heimehjelp. Etter endå eit halvår i heimesjukepleia er Ryland ferdig omsorgsarbeidar.

God læreplass

Flora kommune har om lag 11.500 innbyggjarar, og tek kvart år inn nye lærlingar slik at dei alltid har mellom 16 og 18 ungdomar i lære. Kommunen er godkjend som læreplass innan kontorfag, institusjonskjøken, barne- og ungdomsarbeid, pleie og omsorg i tillegg til at dei kan ta inn framtidige aktivitørar og feiarar. – Me satsar ikkje berre på å bruke lærlingar, men også på å gje dei ei god læretid, seier Trond Ramstad Olsen, personalkonsulent i Flora kommune. Han er fullt klar over at den fyrste tida kan bli hektisk for han eller ho som er ansvarleg for opplæringa, men meiner verksemda seinare har stor nytte av innsatsen til lærlingane.

Lang erfaring med §20

For om lag ti år sidan byrja Flora kommune satsinga på vaksne tilsette og vikarar utan formell kompetanse. Særleg innafor helsesektoren var det mange som fekk rett til opplæring gjennom paragraf 20, vaksne sin rett til vidaregåande utdanning. – Me ynskte at dei som allereie var i systemet, og som venteleg skulle arbeide i kommunen endå nokre tiår, skulle få heva kompetansen og ta fagbrev. Det er ein stor føremon for den einskilde tilsette, men òg for arbeidsgjevaren. Utan fagbrev er ein ofte låst til ein bestemt arbeidsplass. Med fagbrev følgjer kompetanse til å arbeide fleire stadar. Kommunen, politikarane og fagforeiningane vart einige om å prioritere paragraf 20-gruppa ved ledige stillingar. – Kanskje var det ein hjelpepleiar eller omsorgsarbeidar som ynskte å gå opp i stillingsbrøken, men me vart likevel einige om å prioritere praksis til dei ufaglærte når det var mogleg, seier personalkonsulenten.

Alle i lære

Røynslene er at det ikkje er berre lærlingane som har nytte av læretida, meiner Ramstad Olsen. – Når det kjem ein lærling inn på arbeidsplassen, er det tre partar som går inn i ein læringsprosess; den ansvarlege for opplæringa i verksemda, me i kommunen og lærlingen sjølv. Ein ungdom under utdanning verkar vitaliserande på miljøet. Me må tenkje gjennom det vi gjer, og svare på spørsmål om kvifor vi gjer ting slik eller slik. Politikarane og administrasjonen i Flora er i følgje Ramstad Olsen medvitne om føremonene ved å ta inn lærlingar. Difor er inntak av lærlingar teken inn i handlingsplanen for kommunen.

Tek ansvar

– Rekrutteringsproblema vil kome i helsesektoren. Då kan ikkje ein kommune overlate til andre å gje ungdommane ein læreplass, meiner personalkonsulenten. Ved sida av låg rekruttering er også tidleg uførepensjon ein fare for mellom anna eldreomsorgen i kommunen. Flora kommune har svært lågt tal på uførepensjonistar. – Me har mange tilsette med gradert uførepensjon. Det er betre at dei arbeider det dei er i stand til enn at dei forsvinn heilt frå arbeidsmarknaden, meiner Ramstad Olsen. Personalkonsulenten kan også fortelje om ei lang historie som IA-bedrift. – Me har alltid eit par lærlingar som treng spesiell oppfølging. Av og til er det problematisk. Då er det godt at me har utvikla eit godt samarbeid med arbeidskontoret og trygdeetaten. Ungdomen kan vise seg fram, og eg trur vi får igjen for å gje dei den sjansen. Ei god læretid kan verke førebyggjande og kommunen får utvikla nyttig kompetanse.

Arbeidsmiljøpris

Flora kommune fekk KLP sin arbeidsmiljøpris for 2004. I grunngjevinga frå juryen heiter det mellom anna at «kommunen viser at de klarer å tenke langsiktig og helhetlig». Juryen la mellom anna vekt på nedgangen i sjukefråveret og det låge talet på uførepensjonistar.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy