Karin Svendsen/Fagbladet

– De rødgrønne kunne ikke legge inn store summer i fagutdanninga, hevder Rolf Reikvam. SVs medlem av Stortingets utdanningskomité, Rolf Reikvam, holdt i november 2005 en innledning på Kommunal Kompetanses konferanse om fagskoleutdanning for helse- og sosialpersonell. Han innrømmet at han ikke var klar over at helsearbeidere, i motsetning til mannsdominerte yrkesgrupper, hovedsakelig betaler etterutdanningen sin selv. – Det er ikke mulig, sier Reikvam, som er overbevist om at arbeidsgiverne betaler videreutdanningen også til fagarbeidere innen helse og sosial. – Men hvis det viser seg å være slik, vil du da sørge for at også jentene får dekket utgiftene gjennom offentlige ordninger? – Ja, dette går ikke an. Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, kan opplyse at om lag 300 helsearbeidere årlig legger ut 25.000 kroner av egen lomme for å skaffe seg en etterutdanning. – Dette må vi rydde opp i, lover Reikvam. I bakhodet har han de 274 millionene som tekniske fagskoler får tilført neste år. Muligheten for å omdisponere midler virker ikke som en helt fjern tanke for ham. Og når en rask hoderegning avdekker at det kreves under ti millioner for å dekke helsefagarbeidernes utgifter til etterutdanning, fortoner det seg overkommelig å tenke både helsepolitikk og likestilling. – Vi må i første omgang dekke utgiftene til de 300 som hvert år tar en etterutdanning. Siden må vi utvide ordningen, sier han.