Mat: Viktig uansett diagnose
Kjøkkenet i helseforetakene opplever et enormt press. Styrene, som må spare, går flere steder inn for å sentralisere matlagingen.
– Forventningene om innsparingene er helt urealistiske, mener Petter Johansen. Han er kjøkkensjef ved Sjukehuset Innlandet HF på Reinsvoll og leder i Fagforbundets kjøkken- og kantinegruppe. Han har siden nyttår også hatt ansvaret for det tverrfaglige opplæringskontoret i Sykehuset Innlandet HF. – Kostnadene ved fullverdig kjøkkendrift utgjør gjennomsnittlig to–tre prosent av en institusjons totalbudsjett. Spørreundersøkelser blant pasienter og personale tyder på at matforpleiningen representerer minst 50 prosent av trivsels- og behandlingsgrunnlaget, sier han. Johansen frykter både oppsigelser og mindre effektiv behandling av pasientene dersom kjøkkenet flyttes ut. – Kjøkkenet er ikke en støttefunksjon. Maten er en grunnpilar i enhver behandling, og kjøkkenet er en del av kjernevirksomheten ved ethvert sjukehus og -hjem. Vi kan ikke gi pasientene et fullverdig tilbud uten skikkelig og individtilpasset matforpleining. Derfor er samspillet mellom kjøkken- og helsepersonell så viktig, mener Johansen, og advarer mot løsninger som innebærer at kjøkkenet fjernes fra institusjonene. Kjøkkensjefen viser til erfaringer fra København hvor ISS catering skulle stå for matleveransene til det nye rikshospitalet som ble bygd i begynnelsen av 1990-årene. – Etter to år måtte de bygge nytt kjøkken ved sjukehuset. ISS hadde ikke kalkulert med at de skulle levere mat til pasienter med 150 til 200 ulike dietter. Og ved sjukehusene varierer pasientmassen fra dag til dag. Det er umulig å legge inn bestilling flere dager i forveien. Mange pasienter har også dårlig appetitt. Da gjelder det å friste dem til å spise, og vi må kunne servere dem det de vil ha akkurat den dagen.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS