Sandra Lillebø/Fagbladet

– Vi trenger litt action, sier de fem jentene Fagbladet møter en vinterdag på Sandaker videregående skole i Oslo. De er snart ferdige med to år på skole, og skal som første kull etter innføringen av det nye helsearbeiderfaget ut i lære til høsten. I løpet av de to årene har de fått forsøke seg i praksis ulike steder, og de levner liten tvil om hva som frister mest når de skal velge yrkesveg.

– Det er hyggelig å jobbe på sykehjem, men det skjer ikke så mye der. Jeg har lyst å jobbe med alle aldersgrupper, men spesielt med barn, sier Marianne Rønningen Myhre. Carina Christensen er enig. Hun har allerede bestemt seg for å ta videreutdanning innen barsel, kreft og lindrende pleie, og få seg jobb på sykehus.

4000 plasser Sykehuset er drømmearbeidsplassen for alle de fem, og Chinyere Anugweje har allerede bestemt seg for å bli sykepleier. Når de andre fire går ut i lære til høsten, starter hun på allmennfaglig påbygning for å få studiekompetanse.

Kanskje er det like greit. For i skrivende stund er det lite som tyder på at alle som ønsker seg læreplass på sykehus fra høsten av, vil få det som de vil.

– Beregninger Fagforbundet har utført, viser at det samlet sett vil være behov for 4000 læreplasser for helsefagarbeidere i helseforetakene hvert år fra høsten av. Men foreløpig ser det dårlig ut, sier ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, Linn Hemmingsen.

Ikke tallfestet For kort tid siden sendte Helse- og omsorgsdepartementet sine konkrete krav til de regionale helseforetakene gjennom de såkalte oppdragsdokumentene. I dokumentet som ble oversendt Helse Sør-Øst, heter det at «Helse Sør-Øst skal etablere et riktig antall og kvalitativt gode praksisplasser for elever/lærlinger/studenter i grunnutdanning og turnusplasser for turnuskandidater i turnustjeneste».

Videre slås det fast at «Helse Sør-Øst skal gjennom samarbeid med fylkeskommunene bidra til at det etableres et tilstrekkelig antall læreplasser – med et særlig fokus på ambulansearbeiderutdanningen og den nye helsefagarbeiderutdanningen». Dokumentet tallfester imidlertid ikke hvor mange plasser det er snakk om.

Intensjoner – Det er vår intensjon å legge til rette for at vi skal få de læreplassene det er behov for. Det er behov for helsefagarbeidernes kompetanse, ikke minst når det gjelder samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, uttaler HR-direktør Marit Kobro i Helse Sør-Øst.

Hun sier til Fagbladet at det er de enkelte foretakenes oppgave å kartlegge og implementere kravene departementet stiller i oppdragsdokumentet, og at det også er disses oppgave å ta inn lærlinger.

– Regionhelseforetaket vil komme med et samlet styringsbudskap der vi vil bruke kompetansen fra de helseforetakene som har jobbet mest systematisk med dette, blant andre Sykehuset Sørlandet og Sykehuset Stavanger som gode eksempler, uttaler hun.

Store forskjeller Helse Sør-Øst har ikke tallfestet behovet for læreplasser, men en foreløpig kartlegging viser at det er forskjeller i hvor godt de ulike sykehusene er forberedt på å ta imot og lære opp de nye helsefagarbeiderne.

– Departementet sier det er regionhelseforetakenes oppgave å få på plass tilstrekkelig antall læreplasser. Dere sier det er sykehusenes. Hvem har ansvaret?

– Vi har alle et felles ansvar. Det er riktig at departementet i oppdragsdokumentet har pålagt oss å sørge for at det er tilstrekkelig antall lærlingplasser til disposisjon. Men det er det enkelte helseforetak som må gjøre denne jobben. Vår oppgave er å etterprøve det sykehusene gjør, sier Kobro.

Ungdomstillitsvalgt Hemmingsen frykter at manglende læreplasser kan sette hele det nye helsearbeiderfaget i fare.

– Å tilby elevene et tredje år på skole i stedet for læreplass, slik man kanskje må gjøre, er ikke et fullgodt alternativ. Man lærer faget på en helt annen måte når man er i praksis, enn det man gjør fra skolebenken. Det viser seg også at arbeidsgivere foretrekker å ansette elever som har vært i lære framfor de som kommer rett fra skolen.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS