Psykiatri: Brukerne styrer og vokser

Huset i Larvik har vært brukerstyrt siden det åpnet i 1995. Brukerne arrangerer, ansetter og avgjør alt.

2004022112425520131216040545

Fem kvinner sitter dypt konsentrert ved hvert sitt staffeli. Landskapene og miljøene som trer fram på oljelerretene, er egnet til å gjøre enhver vegg vakker. Her er farger og perspektiver på plass. For disse kvinnene har gått på malerkurs i flere år. De kjenner hverandre godt, og av og til tar de en pause fra sitt eget bilde for å kommentere eller diskutere ett av de andre maleriene. For fire hundre kroner i semesteret får de fem amatørene instruksjon og materiell til oljemaling en gang i uka. Og siden gruppa disponerer et helt rom, kan utstyret stå framme. Derfor går det helt greit å stikke innom for å male utenom kursdagene også.

Treffsted med toleranse

Malerkurset er ett av mange tilbud til brukerne av Huset i Larvik. Huset er byens treffsted for mennesker som har eller har hatt psykiske problemer, eller som rett og slett har lyst å møte andre mennesker. Her blir de møtt med en unik åpenhet. På Huset kan du være så gal eller glad du vil. Eller du kan være normal, kjedelig, interessant eller deppa. – Hit kommer jeg selv om jeg har en dårlig dag. I en annen setting ville jeg blitt hjemme, men her på Huset ser folk når jeg ikke har det bra. Jeg behøver ikke late som alt er i orden, og ingen stiller krav, forteller Gerd Helgeland, en av deltakerne på malerkurset. Hun er glad for denne muligheten til å komme seg ut og prate med andre mennesker uten å måtte ta seg sammen og late som noe som helst. Det behøver heller ikke folk som er med på kurs i glassmaling, Internett, samtalegruppe turgruppe eller noe annet. Eller de som bare stikker innom for å få seg en prat eller en velsmakende lunsj til en rimelig penge. Alle forteller om den gode forståelsen de møter her. Og alle opplever miljøet som aksepterende, imøtekommende og varmt. Her møter de mennesker som av og til har eller har hatt stort behov for omsorg. Og som har lært å gi omsorg når de ser behovet hos andre.

Rimelig drift

Huset har offisiell åpningstid alle dager fra åtte om morgenen til fire om ettermiddagen, men mange har egen nøkkel og bruker huset nesten døgnet rundt. Brukerne arbeider frivillig i resepsjonen, på kjøkkenet eller utenfor – alt etter behov, lyst og talent. De av brukerne som av en eller annen grunn ikke kan ta seg fram på egen hånd, blir hentet hjemme og kjørt tilbake. Husets bil med sjåfør koster ti kroner turen. – Huset er billig i drift selv om aktivitetsnivået er høyt, sier Bente Eng, en av mange aktive brukere. Huset koster kommunen totalt 1,2 millioner kroner i år. Og Bente er ikke i tvil om at det ville ha kostet mye mer å hjelpe de rundt 200 brukerne på andre måter. For mange ville hatt behov for behandling eller mer behandling hvis de ikke hadde hatt Huset.

Stadig mer åpent

Hver uke kan de av brukerne som vil, være med på mandagsmøtet. Her tas alle beslutninger om hvordan Huset skal brukes. Mandagsmøtene er akkurat nå preget av planene om at Huset skal være åpent for brukerne heile helga fra neste år. – Det skal vi få til, sier Bente. Hun vet ennå ikke helt hvordan dette skal finansieres, men behovet er så stort at dette skal de klare. Fra før har Huset helgevakter for å bistå mennesker i akutt krise. Bente opplyser at de alltid er to brukere på vakt. – Vi kan prate med dem som ringer vår SOS-telefon, eller vi kan komme og være hos dem. De kan også komme ned til oss på Huset hvis de foretrekker det. Når vi av og til føler at vi ikke kan gi den nødvendige hjelpa, følger vi ham eller henne til legevakten og videre til Tønsberg i de tilfellene det er nødvendig med innleggelse. Brukere på vakt får ti kroner timen. En slik motivasjonslønn kan bidra litt i en trang økonomi, men det er ikke så mye at folk må gå på jobb hvis de føler seg for dårlige til det. Og lønnskostnadene til brukerne er ingen stor post på budsjettet.

Brukerstyring

Bente er stadig på farten for å spre informasjon om Huset i Larvik. I går var hun i Grimstad. I neste uke drar hun til Bergen. Vi hørte foredraget hennes på Amaliedagene i Oslo. Og alltid er det brukerstyring som er hennes tema og brannfakkel. Ofte reiser hun aleine, men er hun langt nede, får hun følge. – Fra begynnelsen var vi 13 brukere og psykiatrisk sjukepleier Jørn Haugen. Men han var ikke alltid til stede, så vi måtte for eksempel lage kaffe sjøl. Etter hvert måtte vi klare oss aleine i lengre perioder, og det var flere ting vi måtte ordne opp i og flere beslutninger vi måtte ta uten ham. Nå har vi prøvd og feila i åtte år. I dette er jeg blitt den jeg er nå, smiler Bente fornøyd. Hun legger ikke skjul på at hun synes hun har kommet langt i forhold til den gang hun følte seg null verdt og ikke trodde hun kunne brukes til noe som helst. – Nå kan jeg stå fram og vise hvem jeg er. Og jeg synes jeg er ganske all right, sier hun og får publikums fulle støtte.

Intervjuer og ansetter

En ting er å bestemme hvor sterk kaffe som skal kokes. Noe ganske annet er det når brukerne sjøl disponerer stillingshjemlene. – Det er vi brukere som velger hvilke søkere vi ønsker å innkalle til intervju. Sammen med en av de ansatte er vi alltid to brukere under intervjuene. Sammen avgjør vi hvem som skal ansettes på Huset, forteller Bente. Jørn supplerer: – Brukerne bestemmer også hvordan de vil bruke oss som er ansatt. Vil de ha oss til å vaske ned huset, gjør vi det. Trenger de oss på kjøkkenet, hjelper vi til der. Sjukepleieren med videreutdanning innen psykiatri forteller lett sjølironisk om den gangen brukerstyringa gikk over ende: – Vi flytta inn i nytt hus, og vi som var ansatt, overtok fullstendig. Vi var så opptatt av å kjøpe møbler og henge opp gardiner og få tingene unna at vi glemte helt hvor vi var. Etter ei stund stoppet vi opp og fant ut at det vi holdt på med, var helt feil. Konklusjonen var klar: Vi ansatte måtte komme oss bort. Dermed tok vi ferie, og brukerne kunne overta styringa igjen. Siden er det de som har styrt på Huset.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Helge Skodvin

Vernepleier Fredrik måtte ta baklengs salto på jobbintervju

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy