Carla Rivenes står smilende i døra og ønsker Ragnfrid og Tordis velkommen inn. Det er Janne Slotte som har invitert de to beboerne til et lite formiddagsselskap på erindringsrommet. Imens har Carla dekket kaffebordet og funnet fram en gammel kakeboks, kjevle og krumkakejern som ofte ble brukt da folk på landsbygda ikke bare bakte brød, men også lefser og potetkaker hjemme på gården. Carla og Janne har god greie på hvordan kvinnene arbeidet på gårdene før i tida, den gang Ragnfrid og Tordis var barn og hjalp mødrene sine på bakstehuset. Derfor er de i stand til å stille gode spørsmål som hjelper beboerne på gli. Og blir de gamle svar skyldig, finner de to vertinnene lett andre spor for samtalen, selv om de hele tida bevisst holder samtalen innenfor et begrenset tema. Det er så mye lettere å huske både gjøremål, hendelser og mennesker når en kan se og kjenne på konkrete gjenstander. Erindringsrommet er derfor utstyrt med mange gamle ting. Men de fleste småtingene står inni skapet og blir trukket fram bare når de kan være til hjelp for minnet. Gjenstander som ikke har noe å gjøre med dagens tema, kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg. Etter en halv time med hyggelig prat om gamle dager, takker Carla for at Ragnfrid og Tordis ville komme. Carla og Janne er også glad for at de har fått lære mer om bakstedagene slik de var der Ragnfrid og Tordis vokste opp. De to gamle damene smiler og takker, de også. Det er ingen tvil om at det var koselig å komme sammen, og stas å bli spurt og lyttet til. Janne, Carla og de andre som arbeider med minneaktiviteter, legger stor vekt på at en sammenkomst på erindringsrommet skal være en god opplevelse. – Vi prøver oss fram og finner ut hvem som passer sammen. Alle skal slippe til, og ingen skal bli overkjørt, sier Janne. Og det er tydelig etter dagens kaffeslabberas at både Ragnfrid og Tordis fikk god tid til å minnes og fortelle fra sine egne liv. Vel ute av erindringsrommet fortsetter praten om gamle dagers arbeid på bakstehuset.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
Tri Nguyen Dinh
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen