Reminisens: Minner i rom og på boks

Livshistorien kan være full av gode opplevelser, viktige kamper og store seire. Med erindringsarbeid kan minner vekkes og selvtillit styrkes.

2004082115280120131216040627

De fleste mennesker som bebor et sjukehjem, har lagt bak seg et innholdsrikt liv. Men når kroppen skranter og hukommelsen svikter, kan sorgen over tapene legge seg som en mørk skygge over alle lyse minner. – Ved å vekke minner fra den tida da den gamle selv blomstret, kan beboeren oppleve noen gode øyeblikk, tror Astrid Roen Hansen og Marit Scott Syvertsen. De har lenge vært opptatt av å etablere rutiner og et rom for erindringsarbeid ved Skinnarberga bo- og rehabiliteringssenter i Kongsberg.

Små skritt

Høsten 2003 siden grep de ansatte ved Skinnarberga sjansen til å ta noen fagdager. En av dagene besøkte de Norsk Erindringssenter i Oslo. Året etter fikk alle fagpersoner ved Skinnarberga to kursdager med forelesere fra Norsk Erindringssenter. – Vi begynner i det små, og det tar tid å sette erindringsarbeide i system. Men her, som ved de fleste andre sjukehjem, er det vanlig å bruke gamle bilder og gjenstander i samtaler med de gamle, sier Marit Scott Syvertsen, seksjonsleder ved Skinnarberga.

Rom for minner

Erindringsarbeid er blitt en hovedoppgave for alle ansatte ved Skinnarberga. Et aktivitetsrom, som ikke ble så mye brukt fordi de fleste beboerne ikke er friske nok til å ha glede av det, er gjort om til erindringsrom. Ansatte, pårørende og enkelte beboere har samlet møbler og gjenstander fra den tida da beboerne var i full vigør. Omsorgssenteret har fått enkelte ting, men de fleste er til låns. – Minner dukker opp, også hos mennesker med demens, gjennom sanseapparatet. Særlig tror jeg berøring av gjenstander stimulerer evnen til å huske, sier fagutviklingssjukepleier Astrid Roen Hansen.

Minner på boks

Fordi gjenstander er så viktig å erindringsarbeid, arbeider omsorgssenteret for å utvikle samarbeid med lokalmuseet, og beboerne er på museumsbesøk så ofte som mulig. – Laagedalsmuseet ligger bare ti minutters gange herfra, men når to tredeler av beboerne er rullestolbrukere, er vi avhengig av trillehjelp utenfra for å få til en tur, sier Roen Hansen. – Da er det lettere å hente ting fraktet hit, og vi har fått tilbud om å låne tidsriktige gjenstander til erindringsarbeidet. Vi har planer om å invitere representanter fra museet og andre foreninger til et informasjons- og samarbeidsmøte. – Vi ønsker å samle serier med ting fra bestemte situasjoner eller miljøer i egne bokser. En boks kan inneholde gamle skolesaker, en annen kjøkkenutstyr. En tredje boks kunne kanskje fylles med redskaper som ble brukt i forbindelse med barbering, tenker Roen Hansen, og legger til: – Det er så mye lettere å komme på temaer og ting som kvinner har brukt, men vi må prøve også å utvikle ideer som kan treffe mennene.

Minner i bok

Erindringsarbeid er ifølge seksjonslederen og fagutviklingssjukepleieren noe alle kan drive med. – Det er en treningssak å få mennesker med demens til å minnes og formidle minnene, sier Marit Scott Syvertsen. – Ikke bare gjenstander, også lukter, smaker, musikk, sanger og regler kan fremkalle minner, mener hun. – Men en oversikt over beboerens liv letter erindringsarbeidet betraktelig. Med god hjelp av pårørende, primærkontakter og mange av beboerne sjøl, har aktivitøren vår laget hefter med tittelen Min livshistorie for hver enkelt beboer. Når pleierne får anledning til å sette seg inn i det levde livet, er det så mye lettere å føre en samtale med en beboer som ikke lenger husker så mye.

Minnes i grupper

På Skinnarberga har de erfart at beboere med demens og beboere med god hukommelse sammen kan minnes og samtale om yngre dager. – Vi har blitt gledelig overraska når pleieren og den beboeren som husker mye, samtaler rundt et tema. Etter hvert kan også den demensrammete bli med i samtalen og fortelle mer enn vi trodde hun eller han kunne huske, sier Scott Syvertsen. Ifølge seksjonslederen har erindringsarbeidet også gitt de ansatte en ny giv. – Det er lov å sitte stille sammen med en eller flere beboere. Det gir til og med en følelse av å gjøre noe ekstra.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

NTB Scanpix

Arbeidsgiverne kan ikke garantere at du får feriepengene dine

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy