Tilrettelagt opplæring: Drømmenes time

Smittende innlevelse, fargerike kostymer, musikk, sang, dans og ekte glede. I morgen kommer utenlandske gjester. En siste finpuss må til.

2006112012491320131216041330

Generalprøven er i full gang ved Drømtorp videregående skole. Elever med valgfaget drama ved avdeling for tilrettelagt opplæring skal på scenen i morgen. Foresatte og lærere blir publikum, og i tillegg kommer besøk fra Tyrkia, Tyskland, England og Sverige. Pedagogene som kommer er samarbeidspartnere i et av de internasjonale Comenius-prosjektene.

Don Juan står på scenen. Med full innlevelse framfører han sangen Casanova. Til daglig går han under navnet Robin. Robin er av de 25 elevene ved tilrettelagt avdeling for ungdom med multifunksjonshemninger og sammensatte lærevansker. I dag oppfyller han kanskje en drøm – det å mestre en ting til.

Ikke full integrering

Tidligere i år gikk diskusjonen om fordeler og ulemper ved integrering for elever med spesielle behov. Ved Drømtorp i Ski kommune i Akershus holder elevene til i egne lokaler som er spesielt tilpasset elever med ulike funksjonshemninger.

– Her må vi ha spesialavdeling, mener jeg. Vi har opplevd å se elever blomstre etter å ha kommet over til en tilrettelagt gruppe. Det å oppleve at du mestrer mer på linje med andre, skal man ikke undervurdere, sier Wenche Klem. Hun har jobbet i ni år ved skolen som spesialpedagog og lærer, og har ansvaret for undervisningsopplegget til tre elever.

Bo- og arbeidstrening

Fra i år kan elevene ved tilrettelagt avdeling ved Drømtorp velge om de vil ta utdanningsprogrammet helse- og sosialfag, restaurant- og matfag eller salg og service.

– Lærerne plukker ut moduler i henhold til læreplanen etter hva de tror elevene mestrer, forteller Klem.

De unge i alderen 16–21 tilbys fra tre til fem års undervisning. Dette skal ikke være en oppbevaringsplass. Derfor må det dokumenteres faglig eller sosial utvikling for at elevene kan fortsette i fem år. Det drives bo- og arbeidstrening, og elevene skal ved avsluttet skolegang stå best mulig rustet til en selvstendig livssituasjon med hensyn til sosial kompetanse, bosituasjon, arbeid og fritid. Derfor jobbes det tett med foresatte, avlastningshjem og andre instanser som det er naturlig at skolen knytter rundt eleven.

Høy kompetanse

Alt læreren og eleven gjør er planlagt og tilpasset før timen. Hva som skjer under undervisningen blir notert. Dokumentasjonen gjør at framgangen til eleven er enklere å se. Samtidig er det lettere for en vikar å hoppe inn.

De 14 ansatte på den tilrettelagte avdelingen har høy kompetansen; spesialpedagoger, aktivitør, assistenter, miljøarbeidere, sykepleier, musikkpedagog.

Kunnskap er viktig også for å takle vriene situasjoner som oppstår. Hver elev har sin egen ansatte i nærheten hele tiden. Enkelte elever kan utagere. Det er viktig å kunne se tegn på slik oppførsel, og å kunne mestre slike situasjoner krever kunnskap.

– Vi har situasjoner her som krever flere ansatte for å klare å ta vare på en elev, sier Wenche Klem. Hun har fått seg noen kilevinker opp i gjennom årene.

Frustrerende deltid

De ansatte trives i jobben, og de fleste jobber her i årevis. Men integreringen med skolens andre ansatte kunne vært bedre. Ikke alle assistentene har anledning til å delta på allmøter.

– Det er uheldig for integreringen at den tilrettelagte avdelingen ligger noen hundre meter unna resten av skolen. Allmøter holdes i tråd med lærernes arbeidstidsavtale. Da har assistentene ansvar for elevene, sier rektor Frank Westby, og peker på problemer når to ulike ansatteavtaler skal ivaretas.

Nå om dagen ryddes det litt opp i avtalene i forhold til assistenter og tillegg i lønna når de stepper inn som vikarer for læreren. Ordningen har vært praktisert forskjellig. Denne dagen er det hele 18 endringer på dagens plan, der vikarer går inn og tar undervisningstimer.

En annen frustrasjon er mangel på heltidsjobb. Mange av assistentene jobber ufrivillig deltid med en stillingsprosent på 89,5 prosent.

TEACCH-metodikk

TEACCH – Treatment and Education of Autisti and Communication handicapped Children.

Tar utgangspunkt i elevens kognitive stil – deres manglende evne til å forstå symboler, se sammenhenger og behov for rutiner. En strukturert hverdag – fysisk og psykisk – gjør dagen mer forutsigbar og meningsfull. Det innebærer trygghet og legger til rette for trivsel og læring.

Kilde: Høgskulen i Volda

Comenius-prosjekter

Comenius-gjestene som kom til Drømtorp videregående skole, besøkte de to spesialavdelingene for elever med spesielle behov.

Målet med Comenius-prosjekter er å heve kvaliteten og å styrke det europeiske samarbeidet.

SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) som forvalter Kunnskapsdepartementets EØS-stipender.

Les mer på hjemmesiden til SIU (Senter for internasjonalisering av høgare utdanning) www.siu.no

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy