Randi Tevik/Fagbladet

I løpet av våren blir det mulig å se film gratis i små digitale kinoer i bibliotekets lokaler i Trondheim sentrum. Akkurat nå i innkjøringsfasen vises Lillebror og Knerten på en vegg vis a vis brua over de arkeologiske utgravingene.

Ikke rart ungene har store, runde øyne når de beveger seg med andakt forbi skjeletter og rett inn i 50-tallsheimen med mor som koker middag på vedovn i kjøkkenet.

Historisk så det holder for poder som vokser opp med gameboy og mikrobølgeovn.

Først med det siste

Kinoteket er sammen med automatisering, brukerdialog, internasjonal satsing og brukeradferdsundersøkelse blant satsningsområdene i 2006.

Det er framtidsretta det som skjer i Trondheims storstue, folkebiblioteket på Olavskirkens ruin.

– Vi liker å være de første med det siste, sier Janne Bergmann, som selv jobber på barne- og ungdomsavdelinga.

Det er fremdeles bøkene som er kjernevirksomheten. Fra 2004 til 2005 økte utlånet med 1.5 prosent, lydbøker med nesten ti prosent og cd-rom med nærmere 20 prosent.

– Aller mest oppsiktsvekkende er det at veksten i utlån av musikk på cd og dvd-filmer økte med henholdsvis 37,2 og 108,9 prosent, sier Bergmann.

Det viser at ikke alle kan kjøpe bøker, musikk og filmer selv.

– Derfor er gratisprinsippet i biblioteket så viktig, understreker en engasjert Janne Bergmann.

Rike tradisjoner

Trondheim, med Nidarosdomen og Erkebispegården har vært viktig som både kirke- og kongemakt. Etableringen av Erkebispesetet i 1153 skapte behov for boklig lærdom, og landets første latinskole ble grunnlagt i byen ved Nidelven i 1152.

Trondheim har også rike bibliotektradisjoner. Allerede i 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps Bibliotek etablert, og omtrent samtidig, i 1765, ble biblioteket på Trondheim Katedralskole åpnet.

Lange tradisjoner og miljøet rundt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), gjør sitt til at Trondheim har hatt, og fremdeles har, et svært aktivt bibliotekmiljø.

Kunnskapsbyen

I 1972 ble BIBSYS etablert i miljøet rundt bibliotekene på Vitenskapsselskapet og NTNU. BIBSYS startet som et prosjekt, men er nå et etablert system som har økt i omfang; både i geografisk spredning og i antall tjenester.

BIBSYS leverer produkter og tjenester til fag- og forskningsbibliotekenes interne drift, og tilbyr forskere, studenter og andre tilgang til bibliotekenes ressurser gjennom et mangfold av databaser. Og mange sitter foran en skjerm og klikker, søker, spiller, chatter, låner, leter eller rett og slett leser på biblioteket i Trondheim.

Framtida er det sømløse biblioteket der den som søker informasjon og kunnskap skal møte færrest mulige hindre, sømmer.

I det fjerne er markeringa av Kunnskapsbyen 2020.

Trondheim folkebibliotek gir i sannhet scener fra en tusenårig møteplass.

Mer enn utlån

Trondheim folkebibliotek er et mangfoldig og digitalisert kulturhus. Når vi rusler rundt, er det som forventet mange bøker, mennesker som leser, barn som leker og ler, noen som hysjer og andre som leser aviser på fremmede språk. På biblioteket lever alle sitt eget stille liv; det er ro og fred samtidig som inntrykk fra hele verden krysser sporene til menneskene som er innom.

– Vårt fremste mål er fri informasjon for alle, sier Janne Bergmann, og bedyrer at biblioteket er en spennende og utfordrende arbeidsplass.

Som bibliotekansatt må hun utvikle seg hele tiden, og gode besøkstall og høy aktivitet viser at hun og de andre på Trondheim folkebibliotek har lykkes.

Der de på kirkeruinene, rådhusmurene – i et hypermoderne bibliotek – legger til rette for livslang læring i en meningsfylt framtid gjennom scener fra en tusenårig møteplass.

Trondheim folkebibliotek

Besøk 2005: 1.291.376

Utlån 2005: 1.126.275

Antall innbyggere i kommunen: 156.161

Utlån per innbygger: 7,21

Ansatte: 46,76 årsverk

Utlån per årsverk: 24.086

Består av hovedbiblioteket og fem avdelinger i bydelene; Byåsen, Heimdal, Moholt, Risvollan og Saupstad.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA