Titti Brun/Fagbladet

Spørsmålene Sissel Bjørn stiller er mange. Hun er barne- og ungdomsarbeider i Danvik barnehage. Det som er en av de 21 barnehagene som skal danne et kommunalt foretak fra nyttår.

Sissel Bjørn har hittil fått få svar. Rett og slett fordi ingen helt vet hvordan et barnehageforetak skal drives. I hvert fall ikke et så stort barnehageforetak som i Drammen. Det gjør framtiden usikker.

– Bare tenk på sykehusforetakene. Der har det vært så mye uro, oppsigelser og økonomiske budsjettsprekk at det skremmer litt.

Verne barna mot kutt

Hun lurer også på om hun må bytte arbeidssted. Ikke det verste som kan skje, men likevel dumt når hun trives så godt som hun gjør.

– Vi regner jo med at de skal hente ut noen stordriftsfordeler. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, vi har jo spinket og spart lenge. Vi tenker jo penger enten vi er i kommunen eller i et foretak, sier Sissel Bjørn.

Hun går ut fra at barnehagene nå skal begynne å konkurrere mer.

– Jeg liker å stå på og vi kan godt synliggjøre barnehagene mer. Men jeg er redd for at det går utover tiden sammen med barna. Slik det er blitt for lite tid igjen til samvær med de eldre i hjemmepleien og på sykehjemmene. Det bekymrer meg veldig.

Første barnehageforetak

Til tross for protester fra ansatte og foreldre, blir 21 barnehager i Drammen ett foretak første januar 2006. Drammen er den første, store kommunen som etablerer et barnehageforetak.

Fagforbundet Drammen er bekymret for at markedskreftene skal få styre en så viktig tjeneste som barnehagene.

– Politikerne har valgt å overkjøre både foreldre og ansatte, og setter i gang. Vi har ikke hatt sjanse til å stoppe dette, sier Elisabeth Arntsen, som er hovedtillitsvalgt i Drammen kommune. Hun har advart sterkt mot planene, ikke minst fordi hun synes saken er dårlig utredet på forhånd.

Uoversiktlig økonomi

Arntsen mener kommunen fortsatt har for dårlig økonomisk oversikt til å kunne starte opp allerede over nyttår. Hun ramser opp uklarheter.

– Rammen er satt ut fra 2002-kroner, og mens saken er blitt utredet er pengene blitt mindre verdt. Det er heller ikke klart hvordan administrasjonskostnader som vedlikehold, honorar og husleie skal dekkes.

I tillegg er hun bekymret for tilstanden barnehagene overleveres i. Gjennom flere år har nedskjæringer ført til at styrerne har utsatt vedlikehold av uteapparater. Nye EU-regler for sikkerhet har ført til at mange av apparatene er revet uten at barnehagene har hatt råd til å erstatte dem.

– Nå er det viktig at styrerne gir et realistisk bilde av kommende utgifter. Budsjettene for de neste årene må være nøyaktige, det blir ikke rom for forglemmelser eller uforutsette utgifter.

Assistenter og spesialister

Arntsen undrer også på hvordan foretaket skal behandle sine tospråklige assistenter. Skal de bli et eget selskap og leies ut? Og hva med spesialpedagogene som følger barn som trenger fysisk eller psykisk tilrettelegging.

– Skal det opprettes en egen bedrift som selger tjenester til både private og kommunale barnehager, spør Arntsen.

Styremedlem; pest eller kolera

Underlig nok vet ikke engang hun svarene, selv om hun er de ansattes representant i foretaksstyret.

– Ja, vi har hatt to styremøter og det er nedsatt arbeidsgrupper jobber blant annet med vedtektene. Det er viktig å få et klart skille mellom myndighets- og driftsoppgaver, sier Arntsen.

Er hun bekymret for å bli et gissel?

– Ja, det er litt pest og kolera. Det er en fordel å kunne følge prosessen tett , samtidig må jeg vurdere underveis om taushetsplikten blir kvelende.

Hennes viktigste råd til andre som møter krav om foretak, er å ta kontakt med Omstillingsenheten i Fagforbundet.

– Arbeidet med vedtekter er noe av det viktigste. Søk hjelp, for dette er ukjent terreng for de fleste, påpeker hun.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO