Bibliotek: Bøker, bad og Bislett

Deichmanske bibliotek i Oslo har opphørt som egen etat og er nå underlagt kultur- og idrettsetaten. De ansatte frykter at biblioteket forsvinner i mengden.

2005031510272920131216041449

Kikker du på Oslo kommune sine nettsider og leter etter informasjon om den nyopprettede etaten, er det ikke mye informasjon å finne. At Deichmanske bibliotek har opphørt som egen etat fra nyttår og at kommunen har fått en ny etat, har ikke vært markert på noen spesiell måte.

Mye usikkerhet

Sammenslåingen kom brått på de ansatte. Trine Kruse, leder av Kulturpersonalets fagforening, sier at de fikk forståelsen av at Deichmanske ikke skulle inn i prosessen før i løpet av 2005.

– Først i høst forsto jeg at dette skulle skje allerede fra 1. januar. Da ble det stor aktivitet i ulike styringsgrupper, sier Kruse.

Det ble satt ned mange grupper med tillitsvalgte og ansatterepresentanter.

– Mange av de ansatte har savnet informasjon. Vi får tilbakemeldinger om at mange føler seg usikre og er bekymret for arbeidsplassen sin. Men det er sagt at ingen skal miste jobben, forteller Kruse.

Foreløpig er det ingen tegn til overtallighet, men en del ansatte har måttet flytte over til fellesadministrasjonen for etaten, men begge lurer på hvorfor denne store omstillingen er satt i gang hvis det ikke skal spares noe sted.

Det er ikke så mye informasjon å få. Dermed har usikkerheten ført til rykter, og omstillingen har selvfølgelig vært tema når de ansatte har møttes, sier Kruse.

Kamp om ressurser

Kari Bjørklid, leder av Rådet for bibliotekansatte i Fagforbundet, er skeptisk til omstillingen. Hun peker på at Deichmanske er den største etaten sammen med tre mindre i den nye kultur- og idrettsetaten.

– Vi er store, men jeg er redd vi likevel kan drukne litt i forhold til Munchmuseet og nye Bislett stadion. På nettsiden står vi ikke lenger først. Nå må folk lete seg fram via kultur- og idrettsetaten for å finne oss. Vi er rykket ned i hierarkiet, sier Bjørklid.

Hun peker på at de hadde en etat som fungerte bra og som fikk mye ut av få ressurser.

– Utgangspunktet for den nye etaten er et bedre kulturtilbud. Høres selvfølgelig fint ut, men jeg er i tvil om omorganiseringen fører til dette. Det føles som om vi blir mer usynlige og at kampen om pengene nå blir enda større. Jeg er redd for at vi tappes for ressurser.

Både Kruse og Bjørklid sier at det kan være en fordel å samle kulturtiltak, men bare så lenge man ivaretar de enkelte etaters faglige handlefrihet og budsjettkontroll.

– Alle divisjonene må få en like viktig plass i den nye etaten. Én fordel er at vi kan bruke erfaringene fra byggingen av nye Bislett når det nye hovedbiblioteket skal bygges, sier Kruse.

Langt til ledelsen

Bjørklid er bekymret over om det nå vil bli en fordelingsnøkkel eller om de må søke om midler fra etaten de er underlagt.

– I og med at biblioteket legges under kultur- og idrettsetaten, er det vanskeligere å holde oversikten. Vi er spent på hvordan politikerne vil bruke budsjettet som verktøy.

Hun er redd avstanden til ledelsen blir stor og lurer på hvem som skal fatte de faglige beslutningene. Til nå har etatslederne hatt direkte kontakt med byråden. Nå vil bare divisjonsdirektørene være underlagt fellesetatens direktør, og de vil sannsynligvis miste denne direkte kontakten.

Mye mer enn bøker

Bjørklid og Kruse savner begge en mer visjonær plan for årets aktiviteter. I budsjettet for 2005, som byråd for næring og kultur har lagt fram, står det at biblioteket skal videreutvikles som læringsarena for barn og unge. Biblioteket skal fremme og styrke lesegleden og -ferdigheten og de skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av fysiske eller psykiske funksjonshemninger.

– Men bibliotek er så mye mer enn dette. Ved hjelp av statlige midler fra blant annet ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) og Høykom – et program for å prøve ut, implementere og eventuelt tilpasse kjent teknologi slik at nye anvendelser i offentlig sektor muliggjøres, har Deichmanske utviklet mange bredbåndsprosjekt. På nettet har vi egen biblioteksvar og sms-tjeneste, forteller Bjørklid.

Bjørklid viser også til bibliotekets bok- og mediesamling som er gjort tilgjengelig på nettet. I tillegg har biblioteket servicefunksjonen, MappaMi, hvor låntakere kan se hva de har lånt, med lånefrist og mulighet for å forlenge lånetiden og reservere/holde av bøker. De har også flere historiske prosjekt på gang, hvor de samarbeider med skolene og andre kulturinstitusjoner i Oslo.

– Det er lett å tenke bøker når en tenker på bibliotek, men her låner vi også ut utstyr til å lage film, musikk og foto. Slik har vi fått flere bein å stå på. Vi er informasjonsbærende på mange felt. Framtida er kunnskap og læring i alle aldersgrupper, mener Bjørklid.

Kultur- og idrettsetaten

Den 1. januar i år ble kultur- og idrettsetaten opprettet, med Gro Balas som direktør fra 1. oktober.

Etaten får ansvaret for Oslos innsats på kultur- og idrettsområdet, og de skal ivareta kontakten med byens kulturinstitusjoner og -miljøer og utvikle tjenester og tilbud.

Etaten skal medvirke til målrettet forvaltning av kommunens tilskudd til kunst og kultur. Ambisjonene er å profilere byens kulturinstitusjoner og kulturliv sterkere og på nye måter.

Den nye etaten omfatter Deichmanske bibliotek, Byarkivet, Kunstsamlingene (Munchmuseet, Stenersenmuseet og Vigelandsmuseet), Osloidretten, Oslobadene, Kunstsamlingenes fond, Barn, ungdom, fritid.

Filialer legges ned

Svak kommuneøkonomi, markedsliberalistisk ideologi og politikere som innerst inne ikke skjønner hvorfor de skal betale for at kommunene skal ha et gratis hus med bøker, fører til at bibliotekfilialer rundt om i hele landet legges ned.

Den norske bibliotekpolitikken har helt siden starten handlet om å bringe bøkene ut der folk er. Men fra 2002 og fram til i dag har 58 bibliotekfilialer forsvunnet. I dag er det under 900 bibliotekavdelinger i hele Norge, skriver Aslak Sira Myhre, spaltist i Aktuell.

Fra 1980 og fram til i dag har over 300 folkebibliotekfilialer i Norge gått dukken, de fleste de siste ti åra og i stigende tempo, mener han.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy