Titti Brun/Fagbladet

Bordet er fylt av hjemmelagde retter fra Midtøsten. Nivine Mohammads mor har laget de fleste, Nivine og Ilfat har toppet måltidet med den obligatoriske salaten.

– Vi spiser alltid salat, sier Nivine, mens hun plukker ut en vårrullignende sak, fylt av deilig spinat.

– Mamma gnir deigen...eller hva heter det, spør hun mens hun tydelig knar en fantasideig mellom hendene.

– Man knar eller elter en deig, forklarer lærer Anne-Sofie Wågønes. Hun er lærer på Kvadraturen videregående skole og har ansvar for norsk som andrespråk.

Fra arabiske tegn til norsk

Nivine Mohammad er kurder og kommer fra Nord-Irak. Både hun og Ilfat Khamis kom til Norge for drøyt fire år siden. På den tiden har de lært seg norsk. Begge måtte først lære seg de latinske bokstavene.

Nå kan de både det arabiske og det latinske alfabetet. Begge har tatt ungdomsskoleeksamen, og går nå på helse- og sosialfag på Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. Begge har valgt opplæring som apotektekniker dette skoleåret. Og begge hadde et stort behov for å lære mer om det norske; både om samfunnet og språket.

– Vi hadde lært oss nok til å greie oss i dagliglivet, men i diskusjoner og i forhold til lekser er det mye vi ikke forstår. Man må snakke og forstå et språk godt for å kunne gjøre en god jobb på skole og i arbeid. Derfor ba vi om ekstra norskundervisning i stedet for et annet valgfag, sier Ilfat.

Fremmedordet dugnad

I ett år har Nivine, Ilfat og en elev til fra Midtøsten hatt timer i faget begrepsforståelse sammen med lærer Anne-Sofie.

– Skolen vil at det skal være okey for flerkulturelle elever å gå her, derfor har vi valgt å gi dette spesialtilbudet, sier Anne-Sofie. Hun har prøvd ut forskjellige undervisningsformer, alt fra på kafé- og bibliotekbesøk – til diskusjoner basert på nøye lesning av kronikker for eksempel om humanisme.

– Vi har hatt en intensiv undervisning med mye direkte samtale og gjerne brukt abstrakte begrep som tema. Da kan det dukke opp unorske, men vakre setninger som «...han som snakker samvittighetsspråk», påpeker Anne-Sofie.

– Men også helt vanlige norske ord kan føles underlige og ukjente. Dugnad er et fremmedord for mange flerkulturelle, fordi de ikke trenger å organisere hjelp – det får de av storfamilien, påpeker læreren.

Åpen samtale

Gruppa er en ren jentegruppe. Det har vært et pluss i forhold til å kunne ta opp personlige spørsmål og diskutere tema som er mer intime og lite fristende å ta opp i storklassen. Enkelte tema er enda mer ømtålelige for en innvandrerjente enn for en jente oppvokst i Norge, og som er vant til at det er både gutter og jenter i alle klassene.

Kvadraturen skole har på prosjektbasis ansatt to lærere med flerkulturell bakgrunn. En kvinnelig student fra Sudan og en mannlig bosnisk forretningsadvokat som underviser i matte.

– Det er helt topp. Elevene ser altfor få gode eksempler på mulige jobber. Altfor ofte treffer de sine landsmenn bak disken i nærbutikken og som drosjesjåfør. Vi trenger sårt flere lærere med flerkulturell bakgrunn. Det er et område man skulle satse prosjektpenger på, mener Anne-Sofie, og forsyner seg med enda en liten vårrull – denne gangen fylt med kylling.

Passe sammen

Match-prosjektet skal munne ut i en erfaringsbank med ideer til hvordan minoriteter best mulig når fram i det offentlige Norge. Hensikten er å yte en bedre tjeneste.

Formålet med Match – som betyr å få ting til å passe sammen – er å fjerne propper i arbeidslivet som fører til at minoriteter ikke når fram i forhold til det offentlige; verken som brukere eller som ansatte.

Prosjektet har rettet seg spesielt mot arbeid med barn og unge. Derfor er samarbeidspartnerne barnevernet, barnehager, SFO, kulturhus og skoler, deriblant Kvadraturen videregående skole.

Løsninger

– Vi ønsker å kartlegge problemene og få fram historier som kan formidles. Dermed kan andre som ennå ikke har opplevd problemene, lære og kanskje få en metode til å løse problemene, sier prosjektmedarbeider Qassim Al-Mafraje, og viser til en av samarbeidspartnerne, en barneskole, som har valgt å satse på kursing av personale for å øke kunnskapen og for å gjøre de ansatte trygg i forhold til å jobbe med minoriteter.

– Alle skal ikke finne opp kruttet på nytt. Noen minoriteter opplever den norske skolens felles gymtimer, dusjrutiner eller sykkelturer som vanskelige. Vi ønsker å gi ansatte en felles bevissthet og kunnskap om hvordan man kan forholde seg til disse forskjellene, sier Al-Mafraje.

Fra nettverk til matlaging

Samarbeidspartnernes innfallsvinkler er forskjellige. Barnevernet ønsker å lage et nettverk av ulike etniske miljøer og rekruttere støttekontakter og fosterhjem fra minoritetsgrupper. En barnehage vil jobbe med barrierer som flerkulturelle mødre sliter med; blant annet med å få gå på møter. En skole vil lage kurs i matlaging fra forskjellige kulturer.

Prosjektets mål er å samle inn og dokumentere erfaringer til felles nytte og som hever standarden på offentlige tjenester. Prosjektet skal utarbeide en håndbok og kursmateriell for ledere, ansatte og tillitsvalgte. Materialet tar utgangspunkt i erfaringer og kunnskap samlet fra samarbeidspartnerne.

Prosjektet er et samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet, Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter, Kommunenes Sentralforbund og flere fagorganisasjoner, blant annet Fagforbundet. Det ledes fra Vest-Agder fylkeskommune.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO