Karin Svendsen/Fagbladet

– Vi må tegne et nytt bilde av omsorgstjenestene for å få en reell debatt om framtida, mener prosjektleder Steinar Barstad i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Han talte til om lag 400 deltakere på omsorgskonferansen til Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) i Stavanger i går.

Flere unge brukere

Barstad skisserer opp tre hovedtrekk ved framtidas omsorgstjenester. – For det første vil de nye omsorgstjenesten dekke hele livsløpet. Veksten i antall brukere er størst blant personer under 67 år, sa Barstad. Endringer i brukergruppene får konsekvenser for hvilke tjenester som må tilbys. – De unge brukerne har ofte sammensatte og langvarige lidelser, og hjemmetjenesten er ikke lenger noen vaskeballett.

Lokal forankring

Barstad minnet om at vi nå har 170.000 brukere av hjemmebasert omsorg, mens 40.000 bor på sjukehjem. I fjor brukte vi for første gang mer penger på hjemmetjenester enn på sjukehjem. – Hjemmetjenesten går inn i hjemmene til brukerne og må samhandle med pårørende. Og tjenestene er ikke en forbruksvare vi kan få hvor som helst. De må fortsatt være forankra og utvikla lokalt, og noe vi selv er med å utforme. Uavhengig av lokale variasjoner må kommunene innrette seg slik at de samhandler både med spesialisthelsetjenesten og familien. Barstad ser for seg en døgnbasert hjemmetjeneste, og at hjemmebaserte tjenester og sjukehjemstjenester vil likne mer og mer på hverandre. – Framtida vil forene disse. Sjukehjemmene vil bli mer åpne, og familie og pårørende vil få større rom for deltakelse, og ikke bare komme på besøk.

Mer aktivitet

– Den nye omsorgstjenesten skal ha en aktiv profil. En aktiv omsorg krever bidrag fra flere faggrupper. En viktig oppgave blir å leite fram og bruke den enkelte brukers mestringsområder og restressurser. Barstad, som har vært sentral i utarbeidelsen av Omsorgsplan 2015, trakk fram gode eksempler hvor de gode øyeblikk er gjort til en viktig del av hverdagen. – Ett sted hadde de beholdt både vaskeri og kjøkken på sjukehjemmet. Frokosten var hver dag en begivenhet som gjerne varte hele formiddagen. Andre steder har de fått aktivitetsledere, og kan tilby beboerne både aromaterapi og bar med karaoke. Dette er mer aktivitets- og omsorgssentre enn sjukehjem.

– Ta eldrebølgen

Prosjektlederen i HOD ville gjerne avskaffe begrepet eldrebølgen. – Eldre mennesker vil ikke føle seg som en sunami eller syndflod. Vi må ikke gjør det til et problem at flere blir gamle. La oss heller være glad for at vi nå lever lenger - og ta eldrebølgen.

Aktive dager

Omsorgsmeldinga som kom i 2005, presenterte fire store prosjekter for framtidas omsorgstjenester. Flere medarbeidere, flere sjukehjemsplasser, bedre kompetanse og lokal oppfølging av Demensplanen må til for å tilpasse omsorgstjenestene dagens og morgendagens behov. Kari Henriksen, statssekretær i HOD, sa i sitt foredrag at Demensplanen har tre hovedsaker som alle påvirker de kommunale virksomheter. – Krav om flere boliger tilpasset personer med demens, styrking av dagtilbudet og økt kompetanse vil påvirke utformingen av omsorgstjenestene, mener Henriksen. – Mange kommuner mangler aktivitetstilbud på dagtid. Men Demensplanen har satt som mål at alle kommuner skal utvikle dagtilbud innen 2015.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS