Sykefraværet skal ned i Bergen

Et meget høyt sykefravær viser at Bergen kommune ikke tar godt nok vare på sine medarbeidere. Bedre ledelse og mer satsing på de ansatte skal redusere sykefraværet fra ti til åtte prosent.

2008032709494320131216042620

Finansbyråd Christine B. Meyer har satt et ambisiøst mål for Bergen kommune. Sykefraværet i kommunen skal ned med minst et par prosentpoeng. Hun håper å se en betydelig reduksjon allerede i løpet av inneværende byrådsperiode. Men Meyer erkjenner at dette en langsiktig prosess.

Ansatte skal ivaretas

Bakgrunnen for byrådens initiativ er trefoldig. For det første handler det om å ta vare på ansatte sier hun. De ansatte utgjør den viktigste ressursen i kommunen, og kommunen er nødt til å forvalte arbeidskraften på en bedre måte. Det å ha et sykefravær på ti prosent viser at kommunen ikke tar godt nok vare på sine ansatte mener Meyer. Både Stavanger, Sandnes og Kristiansand har et betydelig lavere sykefravær enn Bergen. For finansbyråden viser det at det er mulig å gjøre noe med fraværet også i storbykommuner.

Truer kvaliteten

– Den andre grunnpilaren er innbyggerne. Som politikere er det vår primæroppgave å ivareta innbyggerne. Et høyt sykefravær vil gå ut over brukere ved at tjenester uteblir eller at det blir lavere kvalitet på tjenestene, sier Christine B. Meyer til Fagbladet.

Eldrebølgen kommer

Den siste og tredje pilaren for Meyer er kommuneøkonomien. Både i forhold til skoler og sykehjem står Bergen kommunen overfor store forventinger og utbyggingsprosjekter, påpeker hun. Om 10 år kommer eldrebølgen for fullt, og kommunen må derfor allerede nå begynne å forberede seg.

Økt bemanning

– Vi er positive til dette initiativet. Alt som kan få sykefraværet ned, er bra, uttaler Ørjan Myrmel, Fagforbundets konserntillitsvalgte i Bergen kommune. Forutsetningen er et trepartssamarbeid mellom ledelse, ansatte og vernesiden sier han.

Torill Haukås-Eide som også er Fagforbundets konserntillitsvalget i Bergen kommune, understreker at for å lykkes, må det føles eierskap til den forestående prosessen gjennom hele organisasjonen. Det er ikke nok at ledelsen bestemmer seg for at nå skal sykefraværet reduseres.

Begge er enige om at det er langtidssykefraværet innen avdelingene helse, omsorg og oppvekst som er hovedproblemet. Mange av de ansatte sliter med overbelastningen, og da er det helt nødvendig at bemanning styrkes. Haukås-Eide og Myrmel synes at det så langt har vært for mye fokus på den økonomiske gevinsten for kommunen ved å få ned sykefraværet. De understreker begge at deler av de innsparte midlene må pløyes tilbake i organisasjonen for å øke bemanningen.

– Høyt sykefravær øker belastningen på de øvrige ansatte. Dermed blir det mer fravær. Strikken strekkes bare lengre og lengre, sier Torill Haukås-Eide. Selv har hun neste 40 år i avdelingen for helse og omsorg i Bergen kommune og kjenner problematikken så alt for godt.

Ørjan Myrmel legger til at det i prosessen er viktig ikke bare å fokusere på tall og problemer. Mange ansatte gjør en kjempejobb. – Hvis vi fokuserer på det positive, vil det inspirere alle ansatte sier han.

Tid til ledelse

Haukås-Eide understreker at det ikke er nok med lederutvikling i kommune. Hun viser igjen til at prosessen må gjennomsyre hele organisasjonen. Samtidig ser hun at det er behov for de ansatte å bli mer synlige for ledelsen, at medarbeidere føler at de blir hørt av lederne.

– Ledere har for liten tid til å drive ledelse. I dag er alt brukerfokusert i kommunen, noe som gjør de ansatte lite synlige. Dagens ledere må hele tiden rapportere, de har rett og slett ikke tid til å være gode støttespillere for de ansatte. Nå må ledere gies mulighet til å drive personalpleie, bemerker Ørjan Myrmel.

Finansbyråd Christine B. Meyer er enig med Myrmel om at ledere i kommunen mangler tid til å drive personalledelse. Dette er noe som kommunen må se på, og det kan være at kommunen har for store krav til rapportering sier hun. Samtidig er Meyer klar på at en må være villig til å bytte ut ledere som ikke fungerer.

Styrt fra neden

Når det gjelder bemanning, vil ikke Meyer generelt si at det er behov for å øke den, men lav bemanning enkelte steder kan være et problem. Det at medarbeidere oppfatter at det er for lav bemanning kan også ha med at personer som er syke ikke blir erstattet fullt ut og at det derfor blir medarbeid på dem som er på jobb. Dette er noe som må klargjøres i prosessen som skal i gang.

Finansbyråden er helt klar på at prosessen med å få ned sykefraværet ikke kan være sentralt styrt, men at det er viktig å få med seg ledere ute i avdelingene, tillitsvalgte, de ansatte og vernetjenesten. Den sentrale ledelsen kan ta initiativet og legge forholdene til rette for å få ned sykefraværet, men det er ledere og medarbeidere lokalt som vet best sier Meyer.

– Vi må skape rammebetingelsene som gjør det mulig for ledere og ansatte å få ned sykefraværet.

– Jeg kommer til å holde min hånd over prosjektet og være dypt involvert i prosessen. Dette er mitt viktigste prosjekt i denne byrådsperioden, sier Christine B. Meyer og legger til at som politiker må en kunne sette seg høye ambisjoner.

– Når vi får dette til, vil det kunne skape en bedre tilværelse for både ansatte og innbyggere.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

 – Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

– Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

Karin Svendsen

Erik har vært to ganger i Moria-leiren: – Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy