Sykefraværet skal ned i Bergen

Et meget høyt sykefravær viser at Bergen kommune ikke tar godt nok vare på sine medarbeidere. Bedre ledelse og mer satsing på de ansatte skal redusere sykefraværet fra ti til åtte prosent.

2008032709494320131216042620

Finansbyråd Christine B. Meyer har satt et ambisiøst mål for Bergen kommune. Sykefraværet i kommunen skal ned med minst et par prosentpoeng. Hun håper å se en betydelig reduksjon allerede i løpet av inneværende byrådsperiode. Men Meyer erkjenner at dette en langsiktig prosess.

Ansatte skal ivaretas

Bakgrunnen for byrådens initiativ er trefoldig. For det første handler det om å ta vare på ansatte sier hun. De ansatte utgjør den viktigste ressursen i kommunen, og kommunen er nødt til å forvalte arbeidskraften på en bedre måte. Det å ha et sykefravær på ti prosent viser at kommunen ikke tar godt nok vare på sine ansatte mener Meyer. Både Stavanger, Sandnes og Kristiansand har et betydelig lavere sykefravær enn Bergen. For finansbyråden viser det at det er mulig å gjøre noe med fraværet også i storbykommuner.

Truer kvaliteten

– Den andre grunnpilaren er innbyggerne. Som politikere er det vår primæroppgave å ivareta innbyggerne. Et høyt sykefravær vil gå ut over brukere ved at tjenester uteblir eller at det blir lavere kvalitet på tjenestene, sier Christine B. Meyer til Fagbladet.

Eldrebølgen kommer

Den siste og tredje pilaren for Meyer er kommuneøkonomien. Både i forhold til skoler og sykehjem står Bergen kommunen overfor store forventinger og utbyggingsprosjekter, påpeker hun. Om 10 år kommer eldrebølgen for fullt, og kommunen må derfor allerede nå begynne å forberede seg.

Økt bemanning

– Vi er positive til dette initiativet. Alt som kan få sykefraværet ned, er bra, uttaler Ørjan Myrmel, Fagforbundets konserntillitsvalgte i Bergen kommune. Forutsetningen er et trepartssamarbeid mellom ledelse, ansatte og vernesiden sier han.

Torill Haukås-Eide som også er Fagforbundets konserntillitsvalget i Bergen kommune, understreker at for å lykkes, må det føles eierskap til den forestående prosessen gjennom hele organisasjonen. Det er ikke nok at ledelsen bestemmer seg for at nå skal sykefraværet reduseres.

Begge er enige om at det er langtidssykefraværet innen avdelingene helse, omsorg og oppvekst som er hovedproblemet. Mange av de ansatte sliter med overbelastningen, og da er det helt nødvendig at bemanning styrkes. Haukås-Eide og Myrmel synes at det så langt har vært for mye fokus på den økonomiske gevinsten for kommunen ved å få ned sykefraværet. De understreker begge at deler av de innsparte midlene må pløyes tilbake i organisasjonen for å øke bemanningen.

– Høyt sykefravær øker belastningen på de øvrige ansatte. Dermed blir det mer fravær. Strikken strekkes bare lengre og lengre, sier Torill Haukås-Eide. Selv har hun neste 40 år i avdelingen for helse og omsorg i Bergen kommune og kjenner problematikken så alt for godt.

Ørjan Myrmel legger til at det i prosessen er viktig ikke bare å fokusere på tall og problemer. Mange ansatte gjør en kjempejobb. – Hvis vi fokuserer på det positive, vil det inspirere alle ansatte sier han.

Tid til ledelse

Haukås-Eide understreker at det ikke er nok med lederutvikling i kommune. Hun viser igjen til at prosessen må gjennomsyre hele organisasjonen. Samtidig ser hun at det er behov for de ansatte å bli mer synlige for ledelsen, at medarbeidere føler at de blir hørt av lederne.

– Ledere har for liten tid til å drive ledelse. I dag er alt brukerfokusert i kommunen, noe som gjør de ansatte lite synlige. Dagens ledere må hele tiden rapportere, de har rett og slett ikke tid til å være gode støttespillere for de ansatte. Nå må ledere gies mulighet til å drive personalpleie, bemerker Ørjan Myrmel.

Finansbyråd Christine B. Meyer er enig med Myrmel om at ledere i kommunen mangler tid til å drive personalledelse. Dette er noe som kommunen må se på, og det kan være at kommunen har for store krav til rapportering sier hun. Samtidig er Meyer klar på at en må være villig til å bytte ut ledere som ikke fungerer.

Styrt fra neden

Når det gjelder bemanning, vil ikke Meyer generelt si at det er behov for å øke den, men lav bemanning enkelte steder kan være et problem. Det at medarbeidere oppfatter at det er for lav bemanning kan også ha med at personer som er syke ikke blir erstattet fullt ut og at det derfor blir medarbeid på dem som er på jobb. Dette er noe som må klargjøres i prosessen som skal i gang.

Finansbyråden er helt klar på at prosessen med å få ned sykefraværet ikke kan være sentralt styrt, men at det er viktig å få med seg ledere ute i avdelingene, tillitsvalgte, de ansatte og vernetjenesten. Den sentrale ledelsen kan ta initiativet og legge forholdene til rette for å få ned sykefraværet, men det er ledere og medarbeidere lokalt som vet best sier Meyer.

– Vi må skape rammebetingelsene som gjør det mulig for ledere og ansatte å få ned sykefraværet.

– Jeg kommer til å holde min hånd over prosjektet og være dypt involvert i prosessen. Dette er mitt viktigste prosjekt i denne byrådsperioden, sier Christine B. Meyer og legger til at som politiker må en kunne sette seg høye ambisjoner.

– Når vi får dette til, vil det kunne skape en bedre tilværelse for både ansatte og innbyggere.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy