Karin E Svendsen/Fagbladet

Innenfor døra til lindrende avdeling følger du en tjue meter lang korridor med dører inn til vaktrom, pasienttrom og samtalerom før kjøkken og møterom. På veien passerer du fire holdeplasser, alle med sitteplass til to på venstre side. På høyre side er veggen delvis dekket av store fotografier.

Innendørs natursti

– Her kan pasientene vandre fram og tilbake, alene eller sammen med noen. Eller de kan sitte ned og nyte utsikten, forteller Venche Skifjeld, hjelpepleier på lindrende avdeling ved Bakkane bo- og servicesenter i Skien. Skifjeld setter seg selv ned på en av benkene og lar blikket hvile på fotografiet som går fra vegg til tak på andre siden av korridoren. Illusjonen av å befinne seg i skogen på bildet forsterkes av fuglesang fra høytalere under benken. Et annen stopp gir utsikt til en tulipanhage, mens du på den tredje holdeplassen vekselvis kan sitte og se på et akvarium eller en peis, begge på en stor fjernsynsskjerm. Fjerde stopp er en trebenk malt i sterk blåfarge. Herfra har du utsikt til Adriaterhavet og øyer med typisk gresk bebyggelse og koloritt. Lyden av bølgeskvulp bekrefter inntrykket av at du nå befinner deg langt, langt borte.

God bemanning

Skifjeld kan fortelle om en palliativ avdeling som er godt bemanna og i stand til å etterkomme pasientenes ønsker. Sju sjukepleiere og fem hjelpepleiere er ansatt ved avdelingen med åtte sengeplasser. – Dagsformen varierer sterkt, så vi kan ikke planlegge utflukter og aktiviteter i lang tid framover. Hvis en pasient en dag er i form og ønsker en tur ut, tar vi det på sparket. Takket være god bemanning er det mulig, sier hun. Skifjeld forteller at hun selv og en av kollegaene nok har opplevd sin fineste tur med en terminal pasient. – En ung kvinne hadde vært innlagt i flere måneder før hun kom til oss. Vi spurte om hun hadde noen ønsker vi kunne oppfylle. «Ja, jeg vil gjerne ut i frisk luft,» svarte hun. Vi kjørte ut senga og fikk oss en fantastisk tur sammen med henne som lo høyt da hun for første gang på måneder kjente den svale lufta mot huden. Det ble nok den største turopplevelsen noen gang både for henne og oss to som var med.

Høyt nivå

Det medisinske nivået er høyt, og avdelingen regnes som intermediær. Ikke alle pasientene er terminale, men de kan ikke lenger ha håp om å bli friske. Mange av pasientene ville hatt store smerter uten lindrende behandling. De ansatte på en intermediær avdeling har en del etterutdanning nettopp for å være kvalifisert for å arbeide med ikke-kurative pasienter. Ved sjukdom blant personalet er det derfor ikke så lett å ta inn vikarer. – De fleste synes nok vi har vel mye teknisk utstyr. Vi som er pleiere her, har stillinger på mellom 85 og 100 prosent, og dekker uansett opp for hverandre ved sjukdom. I tillegg kommer noen mindre helgestillinger. Disse er også viktige brikker på avdelingen, og tar en del ekstravakter, forteller Skifjeld. Lindrende avdeling har en fast lege halvannen dag i uka, og han kan tilkalles ved behov. En dag i uka deltar presten på tverrfaglig møte i avdelingen sammen med bestillerenheten, palliativ avdeling fra sjukehuset, fysioterapeut og staben ved lindrende enhet. I tillegg kommer han fast to timer i uka og når han blir tilkalt ved behov.

Helt i tet

Sjukepleier Unni Sivertsen er enig med Venche Skifjeld i at lindrende avdeling ved Bakkane ligger helt i front hva angår lindrende behandling. En viktig grunn er at alle ansatte får ekstern veiledning hver fjortende dag. – Det er spesielt for Skien og Telemark at vi har et stort nettverk innenfor palliasjon, sier Sivertsen. Lindrende avdeling på Bakkane har et nært samarbeid med palliativ avdeling på sjukehuset. Og Skien sykehus har over flere år bygd opp et sterkt faglig miljø. – Palliasjon, som blant annet medfører mye ubekvem arbeidstid, har ellers ikke høy status blant leger. På tross av det har noen ildsjeler klart å bygge opp en kjernegruppe ved sjukehuset, sier Skifjeld. Helsepersonell fra Skien holder derfor kurs i palliasjon for helsepersonell fra resten av landet, og både sjukehuset og Bakkane tar imot mange leger, sjukepleiere og hjelpepleiere som hospitanter.

Hyppig refleksjon

Arbeidet ved lindrende avdeling er mindre fysisk belastende enn ved for eksempel et sjukehjem. Men de ansatte er utsatt for mange og store psykiske påkjenninger i møte både med alvorlig sjuke mennesker i alle aldre og deres pårørende. – Her på avdelingen har vi rom for refleksjon, sier Skifjeld. Sivertsen legger til at sjukepleierne også er med i ei nettverksgruppe for kreftkontaktene i kommunen. – Vi er 17 kreftsjukepleiere totalt og møtes en gang i måneden for å utveksle erfaringer, dele gode og bearbeide vonde opplevelser.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS