Svend Jørgen Martinsen (28) forstår at AFP er viktig, men for den unge kokken ligger tidligpensjon så langt fram i tid at problemstillingen ikke har truffet ham med full tyngde ennå.
– Jeg er mest opptatt av hva jeg kan få i lommeboka nå. Jeg har akkurat kjøpt hus og trenger pengene i dag, ikke om 30 år, sier Martinsen.
– Samtidig forstår jeg at AFP er viktig for fagbevegelsen, og jeg jobber jo på samme sted som folk som virkelig har behov for et slikt tilbud. Derfor mener jeg Fagforbundet må bruke tid og krefter på å informere spesielt de unge medlemmene om betydningen av AFP, slik at de forstår hvorfor forbundet prioriterer som det gjør, sier Martinsen.
Rett til heltid
Spesialhjelpepleier Marianne Hartløfsen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørndal (45) håper på et oppgjør der noe av forskjellen mellom offentlig og privat sektor kan jevnes ut. Men de vet ikke om de tør håpe på et resultat opp mot seks prosent.
– Uansett ligger vi såpass lavt at vi blir tapere med prosentvise tillegg, sier de.
– Penger er dessuten ikke alt. Hvis det er én sak som er viktig under årets forhandlinger, så er det retten til heltid. Den må tariffestes i dette oppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinne- og mannsdominerte yrker, og det vil bidra vesentlig til at kvinner i helsesektoren får muligheter til en lønn de kan forsørge seg på, mener de.
– Deltidsstillingene kom på en tid da samfunnet så annerledes ut enn i dag. Den gangen var det vanskelig å få barnehageplass, og SFO var ikke oppfunnet ennå. Behovene for å jobbe deltid er ikke lenger de samme, og det er det på tide at både offentlige og private arbeidsgivere tar inn over seg, mener Hartløfsen, som har en 75 prosent stilling og Bjørndal, som har en 85 prosent stilling.
Begge mener også at det er på tide å gjøre noe med tilleggene for ubekvem arbeidstid for dem som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å fylle opp ekstravaktene på kvelder og helger fordi den ekstra betalingen ikke står i forhold til innsatsen.
– Bedre for fagarbeidere
Alle tre jobber på Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski kommune i Akershus. Mange av dem som jobber her har gjort det i 20–30 år.
– Det viser vel at pleie- og omsorgssektoren har trivelige arbeidsoppgaver som vi ansatte opplever som meningsfylte, sier alle tre.
– Selv trives vi godt med arbeidet, men betingelsene er så dårlige at dette ikke er noe yrke vi vil anbefale til andre, sier Hartløfsen og Bjørndal. Med bedre betingelser mener de derimot at yrket er noe mange ville ha funnet seg godt til rette i.
Bedre lønn, høyere ulempetillegg, rett til heltid og karrieremuligheter i form av lønnsmessig uttelling for videreutdanning, er det som skal til, mener de. Det ville hevet statusen og gjort sektoren mer attraktiv.
Svend Jørgen Martinsen er også opptatt av at det skal lønne seg å ta en fagutdanning. Som kokk har han to års skole og to års læretid. Etter ti år i yrket vil han tjene 15.000 mer enn en assistent, og den forskjellen er for liten, mener han.
– Jeg synes alle bør oppfordres til å ta en utdanning og få et fagbrev, blant annet ved å bruke lønnssystemet som en ekstra motivasjon og gulrot. Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning, sier han.
Vil ikke stigmatiseres
Likelønnskommisjonen har foreslått en pott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» er også et forslag som har vært lansert. Hanne Bjørndal og Marianne Hartløfsen mener problemstillingen er viktig, men de er redd for å bli stigmatisert som en gruppe som ikke kan snakke for seg selv.
– Kanskje det finnes andre muligheter også, mener de.
– En løsning kan være å jobbe aktivt for å heve alle som jobber med eksempelvis pleie og omsorg. Selv om en og annen mann vil bli med på lasset, vil det absolutt monne på likelønnsstatistikken, mener Svend Jørgen Martinsen.
– Et godt tiltak kan jo være å fjerne forskjellen mellom skift og turnus, sier han. – Selv rakettforskere må jo slite med å skjønne hvorfor de skal ha forskjellig lønn.
Les mer om AFP:
Altomafp.no - Lo-fagbladenes felles portal for stoff om AFP Lo.no Forsvarafp.no - Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne Pensjonsreform.no - Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP
70/30
Agnes Bridge Walton
Helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten i Oslo gjør samme jobb uansett om de er ansatt i kommunen eller i kommersielle velferdsselskaper. Likevel tjener hjemmehjelpen i kommunen over 100.000 kroner mer i året.
Gorm Kallestad, NTB og Privat
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
Jonas Fagereng Jacobsen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik