JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den som intet våger ...

Våger regjeringspartiene å vise at velferd er viktigst i 2009? Det krever at de faktisk gjennomfører en rødgrønn politikk og utfordrer høyresida med en forsterket skatteinnsats for fellesskapet, skriver Magnus E. Marsdal.

2008040710213320131216043600

BLIR DET MØRKEBLÅTT styre fra 2009? På noen målinger mangler Høyre og Frp kun fem mandater på stortingsflertall alene. Hva må til for å sikre en rødgrønn seier?

Ett forslag, muligens dristig, er å gjennomføre rødgrønn politikk. Da må regjeringa gjøre som velgerne vil: øke skatteinnsatsen til beste for fellesskapet.

Massemediene kan gi inntrykk av at folk flest er veldig skattetrøtte. Men her er velgernes holdning i valgåret 2001:

– 59 prosent prioriterte offentlige tjenester framfor skattelette. 33 prosent prioriterte omvendt.

– 68 prosent sa ja til hardere beskatting av høye inntekter. 27 prosent sa nei.

– Den daværende regjeringa Stoltenberg I var for høyreorientert til å mobilisere denne opinionen, og Ap gjorde med 24,3 prosent sitt dårligste valg siden 1920-tallet.

OPINIONEN har fortsatt å helle mot venstre.

– I 2003 svarte 42 prosent av oss at vi ville prioritere mer penger til skole, 36 prosent svarte eldreomsorg, mens bare 11 prosent ville prioritere skattelette.

– I 2004 ble velgerne spurt: «Er du villig til å betale mer [skatt] for å få en bedre eldreomsorg?» 71 prosent svarte ja.

I 2005 INNGIKK Ap i et nytt, rødgrønt regjeringsalternativ. De rødgrønne vant. De hadde lovet forsterket satsing på fellesskapet. Likevel sier kommuner fortsatt opp lærere. Likevel tvinges sykehusene til knallharde nedskjæringer. Likevel avdekkes uverdige forhold for våre eldre.

Alt dette handler om skatt. Folk flest ønsker trygge offentlige tjenester av høy kvalitet. Og som Høyres Victor Norman har påpekt: Dette krever en forsterket skatteinnsats. Til dette svarer Frp: «Men vår rike oljestat trenger jo ikke flere penger, hold skattefingrene unna fatet!».

Det er sant at staten ikke trenger penger. Det er hender som mangler innen offentlig tjenesteyting. Det er ikke penger som tar vare på mennesker i sykehjem. Det er det de ansatte som gjør.

Skal vi ha nok ansatte innen eldreomsorgen, kan ikke de samme menneskene jobbe som telefonselger eller i klesbutikk. Skal vi bygge nok barnehager og vedlikeholde slitte skolebygg, kan ikke de samme håndverkerne bygge stadig nye kjøpesentre. Det finnes et begrenset «økonomisk handlingsrom» i Norge – et begrenset antall årsverk til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.

EN ØKT SKATTEINNSATS handler ikke om «å skaffe staten penger», men om å dempe etterspørselpresset i privat sektor så vi får større økonomisk handlingsrom (flere hender) til å skape trygge, offentlige tjenester av høy kvalitet. Som er det folk vil ha.

Tross den klare folkemeningen, øker det private forbruket også under Stoltenberg II langt kraftigere enn offentlig forbruk. Hvorfor?

Regjeringas partitopper har dessverre bundet seg til å holde fast på Høyres skattenivå fra 2004. De har med andre ord bundet seg til ikke å øke fellesskapets økonomiske handlingsrom på bekostning av rekordveksten i privat sektor. Dette er døden for et rødgrønt alternativ. Regjeringa er avhengig av to forhold for å vinne i 2009. For det første må folk flest føle framgang på de viktigste områdene (som offentlig velferd). I dag er det for stort sprik mellom valgløftene og det mange opplever i sitt lokalsamfunn. For det andre trenger de rødgrønne en tydelig konfrontasjon med høyrepartiene på et avgjørende område. Dette får fram forskjellene i valgkampen og mobiliserer velgere ut av sofaen.

En slik nødvendig politisk konfrontasjon vil regjeringspartiene få ved å gå til valg på å reversere utviklinga i retning privat rikdom og offentlig fattigdom. De må lansere en forsterket skatteinnsats for fellesskapet. Den må ha en sosial profil. En rødgrønn skattedugnad skal ikke ramme lavinntektsgruppene. Tvert imot trengs en rettferdighetsreform av skattesystemet som fordeler skatteinnsatsen mer rettferdig. Her er tre forslag som monner:

– Fjern skatteletten som gis til de rike med store lån. Rentefradraget bør gjelde opp til to millioner i lån per person og ikke brukes til subsidiering av rike innbyggere. Her er det mange milliarder å hente.

– Innfør omsetningsavgift på Oslo børs, slik man har i London. Bare 0,7 prosent avgift ville med børsens omsetning i 2005 økt skatteinngangen med rundt 10 milliarder.

– Fjern «skjermingsfradraget» på aksjeutbytter, som gjør det mulig for de største aksjonærene å ta ut titalls millioner helt skattefritt. Og la utbyttemillionærene betale trygdeavgift og toppskatt av aksjeinntektene, slik enhver vanlig arbeider må av sin lønnsinntekt.

REGJERINGSPARTIENE må knytte de økte inntektene direkte til hva slags satsinger man vil gjennomføre. Legg opp en offensiv sosial boligpolitikk. Styrk rekrutteringa til skolen ved å øke lærerlønna. Øk kommunenes inntekter så det blir mulig å gi befolkninga fullverdige velferdstjenester. Og vis velgerne hva det koster!

Når den knyttes til helt konkrete velferdsløft, tror jeg en forsterket skatteinnsats for fellesskapet vil ha klart flertall blant velgerne. Samtidig vil en slik velferdsdugnad skape en kraftig konfrontasjon med høyrepartiene.

Vilje til velferd og tydelig politisk konfrontasjon er oppskriften på suksess i 2009. Den som intet våger, intet vinner.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy