Per Flakstad/Fagbladet

Gunn Karin er renholdskoordinator i Øvre Årdal og studieleder i det lokale Fagforbundet. Renholdet i kommunen er organisert etter MSO-standarden, noe Gunn Karin er svært godt fornøyd med.

Hun er redd det kan bli for mye fokusering på Insta 800, og mener det må være plass til også andre renholdsstandarder.

Begynte i 1998

MSO-standarden er utviklet av Miljøservicelederes Organisasjon i samarbeid med firmaet Jobo Personutvikling, som også har utviklet et utdannings- og kurstilbud i forbindelse med standarden.

Medlemmene i MSO er hovedsaklig renholdsledere, miljøledere og koordinatorer som arbeider i offentlig sektor. Standarden er tatt i bruk i kommuner som ønsker et bevisst forhold til verdier som helse, miljø og vedlikehold i forbindelse med renholdet, forteller Gunn Karin.

– I Årdal begynte vi å arbeide med dette allerede i 1998, etter at kommunestyret vedtok at vi skulle ha et økologisk renhold i kommunen, der renholdet ble definert som en samarbeidsprosess mellom renholder og bruker. De første årene bar nok preg av en del prøving og feiling, men de siste to–tre årene har vi arbeidet med å spesifisere standarden, organiserte renholdet annerledes og fått mer kompetanse gjennom kursing. Nå syns jeg virkelig at vi er på rett vei, fortsetter hun.

Tenker helhet

Ifølge Gunn Karin er MSO-standarden tilpasset en totalpakke av renhold, tilrettlegging for godt inneklima og bevisstgjøring av brukerne. Utgangspunktet er at renholderne er ressurspersoner både når det gjelder å ta vare på trivsel og helse og når det gjelder renhold som en viktig del av kommunens økonomi.

– En sentral del av virksomheten vår er å samarbeide med brukerne, bevisstgjøre dem på tiltak som både gjør renholdet mer rasjonelt og som samtidig gir gode effekter for inneklimaet og trivselen. I dette arbeidet har renholderne mange forskjellige roller, både renholdsfaglige og mer sosiale, sier hun

– MSO-standarden krever at renholderne får økt kompetanse. Den legger opp til lederutvikling gjennom kurs og praktiske oppgaver mellom kursene. Samtidig skal også hver enkelt renholder ha tilbud om kurs og videreutdanning.

– Dette bidrar til å heve kompetansen vår og gjøre oss bevisst på våre forskjellige rollene. Og den kompetansen vi får, bidrar igjen til å heve renholdernes status, ved siden av å ta fagbrev, mener Gunn Karin.

Rullerer

Årdal er delt i to soner, Øvre Årdal og Årdalstangen. Hver av sonene har to koordinatorer, og over dem sitter en renholdsleder. Kommunen har 40 renholdere som utfører 26 årsverk.

Som en følge av arbeidet etter MSO-standarden, er renholderne i hvert distrikt delt i to grupper. Den ene tar seg av det daglige renholdet, den andre kalles ressursteam. Denne gruppen utfører periodisk rengjøring, samtidig som renholderne i gruppen skal være fleksible og dekke inn sykefravær og ferier blant dem som tar seg av det daglige renholdet.

– Vi har organisert det slik at renholderne rullerer en gang i måneden. Noen av dem som har gjort daglig renhold bytter med kolleger i ressursteamet, og innenfor daglig renhold bytter også noen bygninger, forteller Gunn Karin.

Nye oppgaver

– Målet er at alle skal kunne alt, og at de skal få et forhold til alle kommunens bygg, et bevisst forhold til kommunens totale renhold, for å si det slik.

– Tidligere jobbet folk på «sitt» bygg og hadde «sine» faste områder. Med den nye måten å organisere arbeidet på, blir systemet mye mer fleksibelt, og renholderne får stadig nye oppgaver og utfordringer som gjør at de ikke går lei eller kjører seg fast i det samme sporet hele tiden, fortsetter hun.

– Gjennom denne måten å organisere arbeidet på, har flere renholdere i små stillinger fått tilbud om å utvide stillingsbrøken når folk har gått av med pensjon eller sluttet av andre årsaker.

– De aller fleste renholderne er godt fornøyd med denne måten å organisere arbeidet på, men vi har selvsagt også noen som gjerne skulle ha fortsatt slik de var vant til fra før.

– Vi forsøker så godt vi kan å ta hensyn til folks ønsker. Målet er at alle skal trives best mulig i jobben sin, og totalt sett syns jeg vi har grunn til å være fornøyd, sier Gunn Karin.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST