Unni Myrvold

Aller først vil jeg påpeke at NS Insta 800 er den eneste offentlig godkjente standarden som beskriver kvalitet på utført renhold.

Fagforbundet har hele tiden under arbeidet med standarden hatt sin representant med i standardiseringsutvalget som har tilpasset standarden til nordiske forhold. Norden har nok et høyere krav til renhold enn andre europeiske land. Opprinnelig utspringer standarden fra en EU-standard for renhold.

Fagforbundets medlemmer arbeider i det vesentlige i det offentlige. Vi mener derfor det er naturlig at det offentlige selv tar i bruk de offentlige standarder som fins. Dette fordi vi ser at ved å ta i bruk NS Insta 800, kan den være med på å regulere forventninger til oppnådd renholdskvalitet ut fra den innsats som settes inn. Hvis de besluttende myndigheter har en mening om hvordan renholdskvaliteten skal være i offentlige bygg, og tar hensyn til lover og forskrifter, kan dette beskrives ved hjelp av NS Insta 800.

Det er imidlertid flere faktorer som må være til stede for å oppnå en på forhånd beskrevet kvalitet på renhold. Innsats i form av tid, mennesker, kunnskap, maskiner og renholdskjemi. Dette er kostnadsfaktorene i renhold. God planlegging av renholdet bidrar til å holde kostnadsfaktorene nede. Dette er essensen i god renholdskvalitet.

Ved bruk av standarden registreres oppnådd renhet umiddelbart etter at renhold er utført, på himling, vegger gulv og inventar. Det registreres urenheter av fire typer: avfall og løst smuss, støv, flekker og flatesmuss, både på lett tilgjengelige steder og vanskelig tilgjengelige steder i et rom. Rommets størrelse er med på å bestemme antall tillatte samlinger av urenheter innenfor de beskrevne kvaliteter, hvor fem er best og en er dårligst. Registreringen foretas på skjema, et for hvert rom, og resultatet overføres til et kvalitetsprofilskjema.

Når slik registrering foretas, skal alltid renholder, eller representant for denne, være til stede. Denne måten og registrere renholdskvalitet på mener vi er god, fordi metoden er slik beskrevet at udefinerbare meninger og synsing angående renholdet dermed kan imøtegås med dokumentasjon.

Metoden kan brukes for å finne ut hvilken kvalitet det utførte renholdet leverer for de steder, og/eller kommuner som ikke har definerte krav til renholdskvalitet. For de steder og/eller kommuner som har definert hvilken kvalitet de ønsker eller krever, kan metoden brukes for å kontrollere at den ønskede kvalitet oppnås. En slik registrering vil også kunne avdekke mangler ved metoder, utstyr, kunnskap hos renholderen, feil kjemibruk eller mangler ved kjemi, feil og mangler ved bygg som har betydning for renholdet, utilbørlig eller uheldig opptreden og brukeradferd som vanskeliggjør renholdet. God renholdsplanlegging er av stor betydning for resultatet på renholdskvaliteten. Metoden vil her også kunne fange opp om slik planlegging er ivaretatt eller trenger justeringer. Alt dette til sammen vil kunne utgjøre en felles forståelse for forventninger til den kvalitet som skal leveres på renholdet, og at feil og mangler blir plassert hos den som er ansvarlig for utbedring. Et par eksempler: Det er umulig og ha oppdaterte gulv hvis high-speed-maskin ikke fins, og renholder selv ikke har myndighet til innkjøp av slik maskin. Det er også umulig hvis et klasserom alltid ser «bombet» ut og matrester og snus kastes rundt. I det første tilfellet plasseres ansvaret hos den som har myndighet til innkjøp, og i det andre tilfellet plasseres ansvaret hos læreren/rektor for ikke å ha tilrettelagt for renhold, samt også å gjøre noe med brukeradferden.

Renholderens tilgang på riktig, nok og egnet utstyr og kjemi for å løse de forskjellige renholdsoppgaver vet vi er av stor betydning for oppnådd kvalitet. Nok ressurser i form av mennesker og tid er også avgjørende for resultatet. Med standarden kan vi dokumentere mangler. Vi mener dette vil bidra til å danne en motkraft mot presset som yrkesgruppen lever under i form av stadig økte krav om ytelse og effektivisering

Det er kommunene selv som bestemmer om de har, eller vil ha et kvalitetssystem for sitt renhold. Vi vet at noen kommuner ikke har definerte krav til oppnådd renholdskvalitet, andre igjen har det.

Noen kommuner har tatt i bruk NS Insta 800, eller er i ferd med å fase den inn i sin renholdsplan. Noen kommuner har kjøpt renholdsplaner med kvalitetsbeskrivelse på det private markedet. Det behøver ikke være feil ved slike kjøpte planer for renholdet hvis de fungerer i praksis og forventningen til kvalitet oppnås. Disse er imidlertid svært dyre, og ofte følger det med et opplæringsprogram som også koster penger. Vi vet at det fins flere aktører på markedet som tjener gode penger på dette. Dessverre fordi noen kommuner har nedprioritert ressurser til god renholdsplanlegging og opplæring, eller har latt renhold bli venstrehåndsarbeid for en allerede overarbeidet person som verken har nok kunnskap eller interesse for faget til å forstå hvor viktig et godt renhold er for å ivareta verdier og miljø. Dette mener vi er dårlig samfunnsøkonomi.

Den kvalitet disse renholdsprogrammene beskriver, er altså ikke offentlig godkjent. Opplæringsprogrammene som følger med en slik renholdsplan er heller ikke offentlig godkjent, uansett benevnelse, selv om opplæringen i seg selv kan være relevant for renholdet. Det er kun offentlig avlagt fagbrev som renholdsoperatør som gir rett til betegnelsen fagarbeider, noe som er en kvalitetssikring i seg selv. Poenget her er at den ene metoden for å beskrive en renholdskvalitet, ikke behøver og utelukke den andre. Selv om en kommune har kjøpt en renholdsplan med kvalitetsbeskrivelse av private aktør, og uansett om systemet fungerer eller ikke, kan man likevel ta i bruk NS Insta 800 og måle renholdskvaliteten opp mot denne. Selve metoden og resultatet for å måle kvalitet, må holdes fra hverandre i de forskjellige systemer.