Ingeborg Vigerust Rangul/Fagbladet

Trafikkbetjentene i Bergen har utstrakt publikumskontakt både når de beveger seg i gatene og når de sitter bak skranken på kontoret. De siste årene har de merket at det har vært noen kommunikasjonsproblem når regelverket skal forklares til mennesker som snakker og forstår norsk dårlig.

– Vi ønsket oss et kurs i tverrkulturell forståelse for å kunne møte gruppen med flyktninger og innvandrere. På kurset ville vi blant annet å lære mer om kulturelle forskjeller og hvordan man som kvinnelig trafikkbetjent skal rettlede en mannlig bilfører, forklarer avdelingssjef i Bergen Parkeringsselskap KF, Kirsten Skjøndal Frosta.

Brosjyre på mange språk

Språkproblemene løste parkeringsselskapet ved å oversette en brosjyre med de viktigste parkeringsreglene til arabisk, kurdisk, persisk, amharisk, spank og somali. Fra før av hadde de en brosjyre på fransk, tysk og engelsk. Brosjyrene inneholder også et kart over Bergen med lovlige parkeringsmuligheter.

Etter at brosjyren var oversatt, var det viktig å få distribuert denne så godt som mulig. Bergen Parkeringsselskap KF innledet derfor et samarbeid med blant annet Statens vegvesen, asylmottakene, Nygård skole som driver med norskopplæring for fremmedspråklige og kjøreskolene.

– Statens vegvesen legger ved vår brosjyre når de utsteder sertifikat til aktuelle nye sjåfører. Nygård skole deler ut vår brosjyre når de underviser i samfunnsfag. Dessuten har vi selvsagt også brosjyren liggende i vår egen skranke.

Viktig med forebygging

Bergen Parkeringsselskap KF sendte en større gruppe ansatte på et flere dagers kurs i tverrkulturell forståelse. På kurset var det også deltakere fra næringsmiddeltilsynet.

– På kurset ble vi gjort kjent med hvilke vansker det er for en som kommer til et fremmed land og verken forstår språket, kulturen eller regelverket. I tillegg er publikum vi møter på gaten amatører når det gjelder parkeringsreglene mens våre folk er de profesjonelle. Dette bidrar ikke til at publikum føler seg bedre til mote.

Bergen Parkeringsselskap KF mener det er viktig å forebygge.

– Vi bestreber oss på å formidle regelverket vi følger til publikum før vi kommer så langt som å gi et parkeringsgebyr. På dette tidspunktet er publikum positive og åpen for veiledning. Det er ikke alltid publikum er like positive og åpne for veiledning når de har fått gebyret, sier Frosta.

Etter kurset som var i fylkekommunen regi, holdt parkeringsselskapet et internkurs for alle ansatte. De benyttet de samme foreleserne som fylkeskommunen og kurset var åpen for samtlige ansatte i selskapet.

– Vi har ingen formell undersøkelse på hvorvidt vår innsats for å bedre kommunikasjonen virkelig har slått til. Men samtlige tilbakemeldinger vi har mottatt er positive, sier Frosta.

River ned mytene

Fremmedfrykten er den største barrieren mot god offentlig tjenesteyting til innvandrere og flyktninger.

Liv Tvilde Laading får mange henvendelser fra offentlig ansatte som ikke vet hvordan de skal forholde seg i møter med innvandrere og flyktninger. Laading har ledet Kompetansebygging i tverrkulturell forståelse, også kjent som Hordalandsmodellen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fagforbundet, Kommunenes Sentralforbund og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Målet har vært å gjøre flerkulturell forståelse til mer enn bare ord gjennom å lage praktiske strategier beregnet på offentlige tjenester.

Dette er framtid

– Merkantilt personal og de som sitter i skranken, er arbeidsplassens ansikt utad. Oppstår konfliktene her forplanter de seg videre, sier Laading.

Hun mener det er viktig at kompetansen omkring disse møtene når så mange som mulig og at flest mulig fra en arbeidsplass sendes på kurs. Derfor må det forankres fra toppen på arbeidsplassen.

– Møtet med det flerkulturelle Norge er ikke forbigående. Dette er framtida. Hvis det oppleves vanskelig av den ansatte, har da arbeidsgiver råd til å la være å kurse i det? spør Laading.

Å jobbe med minoriteter og marginaliserte grupper er ikke et prioritert område verken innholdsmessig eller økonomisk. Derfor er Laading opptatt av hvordan kommuner og fylkeskommuner kan kjøre kurs slik at arbeidsgivere tar seg råd til å sende deltakere.

– Vi fant ut at to dagers kurs med påfølgende evaluering var det beste. Da kan deltakerne være med på å utvikle kurset videre. Erfaringsmessig er det alltid samme person som går igjen fra en arbeidsplass. En person kan brenne ut og dermed risikerer arbeidsplassen at kompetansen forsvinner.

Angst for det ukjente

– Det finnes ingen abc-oppskrift, men det er lurt å reflektere over det som virker fremmed. Utviklingen har gått rasende fort etter krigen. Dette er perspektiv vi jobber ut fra, og så skreddersyr vi kursene litt etter hvert. Det er angsten for det ukjente som er barrieren, mener Laading.

På kurset går Laading gjennom sterotypibildene vi har, fordommene og hvorfor de fins.

– Vi møter ikke en kultur, men vi møter en person. Istedenfor å fokusere på hindringer, må vi fokusere på gjenkjennelse.

Folk er redd for å gjøre feil, for å spørre og for å støte andre. Tilbakemeldingene Laading har fått fra kursdeltakere, går på at de ikke lenger er redd for møtene med flyktninger. Hun mener det er lett å bli usikker og glemme at en er en fagperson. Da er rådet hennes å ta en tenkepause og bruke sunt folkevett.

– Spør deg selv hva du ville gjort hvis det var en nordmann. Når vi som fagpersoner ser en kvinne med slør, ser vi ofte bare sløret og glemmer at vi møter et medmenneske. Vi ser bare det fremmede.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST