Per Flakstad/Fagbladet

Gylterud er lite glad for Kongsvinger-rådmannens kreative bruk av brannfolk.

– Dramatisk forsinkelse

– På grunn av beredskapen må vi ha med oss førstevognen ut på parkeringsplassene. Går alarmen, må vi løpe bort til bilen, få på oss utrykningsklærne utendørs, og manøvrere den store bilen ut av plassen. Jeg regner med at det kommer til å forsinke oss med to–tre minutter, mener Gylterud.

– Tre minutter kan være forskjellen på en brann i startfasen og et overtent hus. En slik forsinkelse kan med andre ord få dramatiske konsekvenser, fortsetter han.

Kongsvinger kommune er forholdsvis stor i utstrekning. Slik situasjonen er i dag, ligger brannvesenet på grensen av å klare 10-minuttersregelen for å være på plass med ferdig utlegg og vann i første slange hvis det skulle begynne å brenne på institusjonene lengst unna brannstasjonen.

I strid med forskriften?

– Hvis det viser seg at vi får problemer med 10-minuttersregelen, mener jeg praksisen med å gå parkeringsvakter vil være i strid med forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen, sier Max Gylterud.

– Bare i særskilte tilfeller kan 10-minuttersregelen fravikes, og da må kommunene ha gjennomført tiltak som kompenserer for den økte risikoen. Kommunene skal dokumentere hvordan dette er gjennomført, sier overingeniør Heidi Vassbotn i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Forskriften åpner for at brannvesenet kan tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, men oppgavene må ikke redusere mulighetene til å utføre de lovpålagte oppgavene.

– Vårt råd til kommunene er at eventuelle andre oppgaver bør ha en beredskapsmessig karakter, men dette er ikke noe pålegg, snarere en veiledning fra direktoratets side, sier Vassbotn.

Trangt budsjett

Etter det Fagbladet kjenner til, er det ikke gjennomført noen tiltak eller gjort noen risikovurdering i forkant av forslaget om å bruke brannpersonell som trafikkbetjenter. Det kom fra rådmannen i vår, som en del av en større omstillingspakke i kommunen. Bakgrunnen er – ikke uvanlig – at Kongsvinger sliter med trange budsjetter.

Rådmannen har derfor lett med lys og lykter etter måter å spare utgifter på.

Både brannsjef og tillitsvalgte har forsøkt å argumentere for at dette er en uheldig måte å blande sammen kommunale oppgaver på. Så langt har de imidlertid snakket for døve ører, og 15. september begynte brannpersonellet på opplæring som parkeringsvakter.

– Vi har vært i kontakt med et parkeringsselskap for å høre hva som kreves for å skrive ut bøter. De anbefalte et tre ukers kurs, eller at vi kunne gå som aspiranter sammen med en erfaren trafikkbetjent i et halvt år. Samtidig fikk vi opplyst at det ikke fins noen firkantede regler på området, og at opplæringsbehovet er et tolkningsspørsmål, sier Gylterud.

– I Kongsvinger er dette tolket slik at vi har bruk for en halvtimes teori i å skrive ut giroer, og én dag sammen med en trafikkbetjent.

– Det virker som om kommunen mener vi har spesielt lett for det..., smiler han med et drag av galgenhumor.

Mislykket i Gjøvik

Ordningen med å bruke brannfolk på vakt som trafikkbetjenter ble forsøkt i Gjøvik for drøyt ti år siden, men ble ganske raskt endret.

– Det er vanskelig å si om praksisen fikk direkte beredskapsmessige konsekvenser. Vi hadde såpass mange på vakt at vi ikke måtte bruke førstevognen på parkeringsoppdrag. Likevel ble mannskapet spredd, og vi mistet noe slagkraft, sier brannsjef Ivar Walheim på Gjøvik.

Han forteller også at parkeringsoppdragene ble en belastning for brannpersonellet, og understreker at brannfolk er avhengig av tillit og et godt samarbeid med befolkningen for å kunne gjøre en optimal jobb.

Dette understreker verneombud Tom Larsen: – Vi pleide å fleipe med at folk tidligere fulgte etter oss for å se hvor det brant, men at de nå dro motsatt vei for å slippe å få parkeringsbot, forteller han.

– Selvsagt var dette en spøk, men den hadde en undertone av at vi var i ferd med å miste tillit hos befolkningen, og det er alvorlig, fortsetter han.

Da ordningen skulle evalueres, fikk Walheim gjennomslag i teknisk hovedutvalg om at den hadde så mange uheldige sider at den burde opphøre.

– I stedet har vi fått andre oppgaver som er mer i tråd med hovedfunksjonen vår. Vi har blant annet tilsyn med brannkummer og hydranter, og slik sett avlaster vi teknisk etat i kommunen på en måte vi opplever som matnyttig også for oss, sier Ivar Walheim.

Bidrar gjerne

– Vi er ikke ute etter å gjøre ting vanskelig for kommuneadministrasjoner, understreker Max Gylterud i Kongsvinger. Vi ønsker å bidra med vårt i en presset økonomisk situasjon, men helst med oppgaver som har med beredskapen å gjøre – gjerne vedlikehold, øvelser og kartlegging.

– Forutsetningen er at beredskapen ikke svekkes, sier Max Gylterud.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST