Sammen med Uriel Rendon og sju andre renholdere ved laboratoriemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus har hun deltatt i et pilotprosjekt med å ta i bruk renholdsstandarden Insta 800.

Mange av renholderne var litt skeptiske i starten, men nå er de strålende fornøyd med at jobben går raskere og at det blir renere.

Startet forsiktig

Helse Øst har vedtatt å ta i bruk den nordiske standarden «Insta 800», men renholdsavdelingen på Ullevål kom dem litt i forkjøpet ved å gå sammen med Fagforbundet i et lite pilotprosjekt ved laboratoriebygget.

Prosjektet har pågått i drøyt seks måneder, og både Uriel og Faadumo mener de har lært masse og blitt bedre renholdere i løpet av denne tiden.

– Nå gir vi «kundene» våre enda bedre kvalitet enn før, og det er jeg stolt av, sier Uriel, mens Faadumo nikker.

Rigmor Lukkassen er husøkonom ved renholdsavdelingen ved sykehuset og faglig ansvarlig for renholdet. Hun forteller at de startet prosjektet pent og forsiktig med å kontrollere det eksisterende renholdet etter Insta 800-standarden for å kartlegge nivået. Deretter gikk renholderne og lederne på kurs, og etterpå arbeidet renholderne sammen med lederne for å lære å kontrollere seg selv.

Samtidig fikk de nytt utstyr, blant annet mikrofiberkluter til vegger og inventar. Leverandøren av klutene har også vært på Ullevål for å kurse renholderne i hvordan klutene brukes mest mulig effektivt.

Renere

– Jeg syntes Insta 800 var vanskelig i starten, og det var veldig uvant å bli kontrollert etter denne standarden av mine ledere, forteller Faadumo. Samtidig fikk vi mye hjelp, vi ble godt forklart hvorfor vi ble kontrollert slik og hva dette skulle brukes til. Nå syns jeg det går mye bedre, men fortsatt gjør Insta 800 at jeg må tenke mye mens jeg jobber slik at alt blir riktig, fortsetter hun.

Både Faadumo og Uriel er enige om at det blir renere rundt dem når de arbeider etter standarden og med det nye utstyret.

– Nå skinner det rundt oss, sier Uriel stolt.

– Vi har også fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk som jobber i bygget. Det virker som om de er veldig fornøyd, og det gir meg som fagperson en god følelse, legger Faadumo til.

– God kvalitet gir fornøyde «kunder»! slår Uriel fast.

Nytt utstyr

Både Uriel og Faadumo lovpriser de nye mikrofiberklutene i forbindelse med overgangen til tørt renhold. De er både raskere og bedre å jobbe med. Knusk tørre er klutene ikke. De er sentrifugetørre, og inneholder en viss fuktighet, men legger ikke igjen vann på overflatene. Dette er noe renholderne ved laboratoriebygget er svært opptatt av, siden bakterier trives godt og formerer seg raskt i vann. Hvis enkelte flekker er ekstra gjenstridige, kan renholderne bruke en sprayflaske med vann, eventuelt bittelitt såpe.

– Såpeforbruket er gått markert ned i løpet av de siste tre månedene, sier husøkonom Rigmor Lukkassen.

Hun mener oppstarten har gått bra fordi ledere og renholdere har samarbeidet godt, og fordi det ikke ble kjørt i gang et pilotprosjekt med altfor stor fart. Hun er overbevist om at opplæringen har vært viktig, og tror det videre arbeidet nå bør preges av individuell oppfølging av renholderne slik at de blir mest mulig trygge og komfortable med standarden.

Utvider

Ullevål bruker dataprogrammet Renplan for å holde oversikt over renholdet. Både ledere og renholdere er fornøyd med det.

– Vi får ukelister der vi selv krysser av hvor vi vasker og hva vi har brukt av utstyr. På den måten kan vi legge opp arbeidsdagen vår selv. Det er praktisk, samtidig som det ansvarliggjør oss, sier Faadumo og Uriel.

– Programmet er et nyttig verktøy som gjør at vi hele tiden har oversikt, sier Rigmor Lukkassen.

Hun forteller at Ullevål nå planlegger å innføre Insta 800 ved flere avdelinger. Det er laget tre foreløpige profiler i laboratoriebygget, og en arbeidsgruppe er i gang med å lage kvalitetsprofiler for hele sykehuset. Ved ytterligere en avdeling skal renholderne nå på kurs for å lære standarden.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST