JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kunst lokker flere svømmere

Badevakt og hobbymaler Hugo Sæthre har brukt fire år på å pusse opp og dekorere svømmeavdelingen i Mossehallen. Resultatet er bedre trivsel for både badegjester og ansatte. Og besøket har økt.

2005031412463120131216050336

På den ene kortveggen boltrer spekkhoggeren Keiko seg i de blå bølgene, mens en flokk pingviner har lagt ut på vandring over isen mot en frosset bølge. Bortsett fra dyrene er hele veggen holdt i fargene blått og hvitt, og den nærmest lyser mot svømmebassenget i den ellers grå og skumrende vinterettermiddagen.

Den motsatte kortveggen er holdt i dypere blått, men et fargerikt korallrev og eksotiske fisker fanger oppmerksomheten og gjør veggen spennende å se på.

Spennende for barna

– Alle fiskene er autentiske, men er plassert sammen i bildet uten at de tilhører samme område og samme miljø i havet, forteller Hugo Sæthre.

Den 59 år gamle hobbymaleren er stolt av arbeidet sitt, og forteller at særlig barna syns fiskene er spennende. De må rett som det er opp av bassenget og titte litt på dem. Spesielt i det detaljrike korallrevbildet er det alltid mulig å oppdage noe nytt.

– Tidligere var svømmehallen holdt i grått og brunt – ikke akkurat de triveligste og mest spenstige fargene. Hallen begynte også å bære preg av manglende vedlikehold og oppussing, og penger til vedlikehold og utsmykning fantes selvsagt ikke. Derfor begynte jeg på egenhånd, forteller Hugo Sæthre.

Falt sammen

Hugo var tidligere direktør for et stort svensk firma som også var etablert i Norge, men for snart ti år siden tok livet hans en dramatisk vending da han plutselig falt sammen på selveste 17. mai.

Han hadde fått hjerneslag, og ble satt kraftig tilbake. Samtidig viste det seg at begge hoftene hans var utslitt, og i dag går han rundt med to titanproteser.

– Jeg ble hundre prosent ufør, men kunne fortsatt tjene grunnbeløpet i folketrygden, og jeg hadde ikke lyst til å sette meg ned og gruble over min ublide skjebne. Spørsmålet var hva jeg kunne klare, forteller han.

En deprimerende periode og et stort antall søknader senere skjønte Hugo at han måtte endre problemstillingen. Det handlet ikke om hva han kunne klare, men snarere om hvem som ville finne på å ansette en hundre prosent ufør slagpasient med to hofteproteser.

Trening og svømming

Da han bestemte seg for å forsøke arbeidslivet igjen, hadde han to års hardt arbeid bak seg. Hugo måtte lære det meste på nytt: Gå, snakke, skrive. Gjennom hele denne perioden trente han intenst og svømte mye, han måtte tvinge kroppen til å lystre slik at den tilnærmelsesvis kunne fungere som før.

– Takket være denne treningen er jeg kommet dit jeg er i dag. Uten den kunne jeg ha vært rullestolbruker i dag, sier han.

Dette åpnet også en mulighet for ham da han så at Moss kommune søkte etter badevakt. Takket være svømmetreningen klarte han uten problemer livredningsprøven som krevdes, og han ble ansatt for omtrent fire år siden.

Trivsel

Dermed var den tidligere næringslivslederen blitt en kommuneansatt og medlem av Kommuneforbundet, etter hvert Fagforbundet.

Men noe av sin gamle måte å tenke på tok han med seg inn i jobben: – Allerede da jeg brukte svømmehallen til trening, tenkte jeg over at alt var brunt og grått – rett og slett ganske trist. At det trengtes vedlikehold var også godt synlig, men jeg forsto jo raskt at det ikke fantes penger i kommunen til slike ting.

– Men jeg tenkte at noe burde kunne gjøres, og etter å ha diskutert med de andre ansatte, satte jeg i gang selv, forteller han.

Hugo var en ivrig tegner som barn. Etter hjerneslaget måtte han trene opp igjen den ene hånden, og derfor tok han opp igjen hobbyen sin. Det begynte med søylen opp til tremeteren, som ble dekorert med den gamle tv-helten «Flipper», og fortsatte med den nyere «Keiko» på baksiden. Spiren var sådd, og ikke lenge etter begynte han på den ene kortveggen.

– Alt er gjort på dugnadsbasis, forteller han. – Jeg jobber fire timer om dagen annenhver uke, og jeg har malt en times tid før hver vakt. Lenger klarer jeg ikke å stå i ubekvemme stillinger på grunn av hoftene mine. Derfor har arbeidet tatt lang tid.

– Men så er det heller ikke gjort i en håndvending å dekorere 2,5 ganger 18 meter, gliser han.

Nå er det omfattende arbeidet endelig ferdig, og svømmehallen framstår som lysere og triveligere. Det har gitt resultater på flere måter.

Flere, men roligere

– Jeg er overbevist om at trivelige lokaler og god stemning henger sammen, sier Sæthre.

– Vi opplever at det er blitt en roligere stemning i hallen. Vi trenger ikke å mase så mye på barna som tidligere, og dermed får også vi ansatte en triveligere arbeidsdag.

- Og sist, men ikke minst, besøket har faktisk økt den siste tiden, og det er svært gledelig, sier han.

Det motsatte av innovasjon

Som næringslivsleder har Hugo Sæthre lang erfaring med det som populært kalles «innovasjon».

– Få vet hva det egentlig betyr: «En forandring av regelen til noe bedre,» forteller han.

– Men hva er det myndighetene holder på med når det gjelder svømmehaller? De forandrer og forandrer, men ikke til det bedre – snarere tvert imot!

– For meg, som sannsynligvis hadde vært langt mer bevegelseshemmet uten svømmetreningen, gjør det nesten fysisk vondt å lese at svømmehall etter svømmehall blir lagt ned på grunn av økonomiske prioriteringer.

– Se på Nord-Norge, som har mistet flest svømmetilbud. Med kjøligere klima trenger jo skolebarna der svømmehallene mest. Men nei da, der blir de i stedet lagt ned.

– I dag snakkes det mye om den dårlige allmennformen til barn og unge, det må settes i gang tiltak for å få dem til å være fysisk aktive. Men hvorfor legges da svømmehallene ned, det er jo i vannet at barna er mest i aktivitet. Selv de som kvier seg for å ha gym synes det er moro å leke i vannet. Også de som ikke er så flinke til å svømme koser seg med å plaske, leke og herje. Min erfaring er at vi må nøde dem opp av vannet, men da er de fleste til gjengjeld ganske så utslitt.

Men dette prioriterer altså myndighetene vekk, samtidig som de bekymrer seg over at ungdommene er i for dårlig fysisk form. Forstå det den som kan!

- Innovasjon skal være en forandring til det bedre, det burde både lokal- og rikspolitikere ta med seg i tankene sine hver dag, mener Hugo Sæthre.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy