Farlige svømmehaller
Enkelte av landets gamle svømmehaller kan være farlige, mener seniorforsker ved Sintef, Arne Nesje.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nesje er byggteknisk ekspert på våtrom og svømmebasseng. I løpet av de siste årene har han inspisert mellom 20 og 30 av Norges drøyt 1000 svømmehaller, og han mener tilstanden ikke er slik den bør være.
– Vi bygde svært mange svømmehaller på 60- og 70-tallet, da byggestandarden for våtrom ikke var så streng som i dag. Nå begynner alderen å hente dem inn. De gamle svømmehallene har ikke ordentlig membran som skal hindre vannet i å sige ned i gulv og bjelkelag. Også taket burde ha en membran som hindrer fukt i å trekke inn i takkonstruksjonen, sier Nesje til NRK.
– I tillegg har mange haller et ventilasjonsanlegg som ikke er kraftig nok til å transportere fukten ut av lufta, noe som øker faren for nedbryting. Også økte temperaturer i badevannet – opp til 30 grader – fører til raskere nedbryting av konstruksjonen, fortsetter han.
Mange svømmehaller i Norge er bygd med såkalt vanntett betong. Men disse konstruksjonene er ikke tette lenger, og dermed kan jernarmeringen i betongen begynne å ruste. Dette fører til nye sprekker og lekkasjer, og i ytterste konsekvens kan hele konstruksjoner rase sammen.
– Vi har eksempler fra utlandet på at dette har skjedd, sier Nesje.
Han sier videre at eierne av svømmehallene har små ressurser til kontroll, vedlikehold og utbedring av anleggene.
– Så lenge de ikke ser noe, later de som alt er såre vel. Det er først når ting blir helt galt at de gjør noe med det, sier Arne Nesje.
Møte med Giske
Fagforbundet og Norsk Svømmeforbund har hatt møte med stortingspolitiker Trond Giske (Ap) for å diskutere mulige finansielle løsninger for å bedre svømmehallene. Det er også etablert kontakt med media som har vist stor interesse for saken.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSST
