Per Flakstad/Fagbladet

I løpet av juni skal Hassan al Hasan, Siva Kamal og Emanuel Tekie ta den teoretiske fagprøven til renholdsoperatørfaget. Hvis de står, kan de ta den praktiske prøven senere og bli fagarbeiderne.

De både gleder og gruer seg. Gleder seg fordi de har lært mye nyttig, gruer seg fordi eksamen og prøver alltid er skummelt, og fordi de selvsagt ikke har noen garanti for at de får «bestått».

Jobbnorsk

Til sammen fire renholdere fra bydel 2 Grünerløkka i Oslo skal ta teoriprøven muntlig etter at de har fått undervisning i to år ved Grünerløkka sykehjem.

– Et fagbrev gir trygghet. Det gjør at du lettere får jobb, og jeg tror det også gjør at du får større respekt blant kolleger, sier Siva.

I tillegg til å lære renholdsfaget, har renholderne også fått norskundervisning spesielt tilrettelagt for renholdsfaget.

– Dette er både nyttig og viktig. Vi vet hvordan vi jobber med kroppen, men ikke med språket. Norsk dagligspråk kan vi lære mange steder, men bare her har vi lært og praktisert det rendyrkede fagspråket, sier Emanuel.

God kobling

Norsklærer og fagbokforfatter Gunnhild Aakervik ved stiftelsen «Mangfold i Arbeidslivet (MiA) har stått for norskundervisningen, mens Ellen P. Fretheim, husøkonom og høgskolelærer ved Høgskolen i Akershus, har kvalitetssikret det renholdsfaglige innholdet. Begge er overbevist om at det er en stor fordel å koble denne formen for språkopplæring av minoritetsspråklige til praktisk arbeid.

– Vi tror kombinasjonen virker mer motiverende på deltakerne enn om de må gå gjennomgå norskopplæring først, for så å gå i gang med den yrkesfaglige undervisningen. Erfaringer viser at mange gir opp på denne tradisjonelle veien, og at det er lettere å motivere folk når de får praktisere arbeidet sitt samtidig som de lærer språket.

– Gjennom en slik kombinert undervisning kan vi også tilrettelegge språkopplæringen slik at den blir yrkesrettet. Deltakerne på dette kurset har lært hva forskjellige kjemiske stoffer heter, navnene på forskjellige overflater, forskjellige materialer samt ord og uttrykk som er særegne for renholdsbransjen.

– Vi tror opplæringen i bransjespråk på denne måten både gir selvtillit og trygghet i forhold til både arbeidet og kollegene. Det har vi også fått tilbakemeldinger på, sier Aakervik og Fretheim.

De gjennomførte et liknende prosjekt i 1998/99, der ni renholdere gikk opp til fagprøven og åtte stod. I dag er en av deltakerne blitt hovedverneombud, mens en annen er blitt husøkonomassistent med blant annet personalansvar ved et stort kurs- og konferansehotell.

– Dette viser hvor viktig det er å gi folk mulighetene, samtidig som undervisningen må være spesielt tilrettelagt, sier de.

Språkverktøy

Nå får minoritetsspråklige renholdere et nytt verktøy til å forbedre fagspråket sitt. Gunnhild Aakervik har laget både en studiebok i praktisk norsk for renholdere og en enkel grammatikkbok med eksempler fra renhold, vaskeri, miljø og vedlikehold. I tillegg har hun gitt ut en mer generell håndbok i yrkesrettet norsk for minoritetsspråklige voksne.

Bokprosjektene er finansiert blant annet ved støtte fra Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

– Etter å ha undervist i yrkesrettet norsk i mange år, hadde jeg samlet mye materiale og erfaringer. I fjor høst bestemte jeg meg for å føre hele prosessen i mål ved å bruke dette stoffet i fagbøker som kan brukes som verktøy blant minoritetsspråklige, forteller Gunnhild Aakervik.

– Jeg har fått mange gode bidrag fra deltakerne jeg har jobbet med, og jeg håper bøkene bærer preg av at stoffet er blitt til og er prøvd ut gjennom praktisk undervisning, fortsetter hun.

Aakervik sier bøkene egner seg for både enkeltpersoner og studiegrupper på arbeidsplassene. Hun tror utbyttet vil bli størst om man slår seg sammen med andre og danner grupper eller studiesirkler.

– Vi i MiA kan godt holde kurs, men dette er ikke den viktigste oppgaver vår. Vi fungerer mer som utviklere av forskjellige studieopplegg, som for eksempel kan brukes av den enkelte bedrift. Samtidig er vi avhengig av en viss kursvirksomhet for å kunne utvikle nye prosjekter og kursopplegg, sier hun.

Internopplæring

Aakervik er også opptatt av at ikke alle trenger å ende opp som fagarbeidere, men at det er mulig å kombinere opplæring i yrkesrettet norsk med bedriftsintern kompetanseutvikling.

– Vi har eksempler som viser at dette er bra for bedriftene, blant annet har sykefraværet sunket etter slike kombinerte kurs. Grunnen er for eksempel at de minoritetsspråklige blir tryggere på seg selv og i forhold til kolleger. Dermed engasjerer de seg mer i det bedriftsinterne fellesskapet, noe som er med på å øke arbeidstrivselen deres, og da blir de også mindre syke.

– Det trenger ikke være mer komplisert enn som så, sier Gunnhild Aakervik.

På jobb – studiebok for renholdere

Dette er en nyttig bok for minoritetsspråklige som skal begynne som renholdere eller som ønsker å ta fagprøven. Den kan også brukes av ansatte i hjemmebasert omsorg i andre yrker.

Boka inneholder renholdshistorie og arbeidsliv. Den tar opp temaer som kjemi, renholdsmidler, materialer, utstyr, hygiene, ergonomi og kundebehandling.

Boka inneholder arbeidsoppgaver og ordforklaringer, og den er lest inn på to cd-er som fins bakerst i boka.

Si det og skriv det

Dette er en enkel grammatikk med eksempler og oppgaver med fasit fra renhold, vaskeri, miljø og vedlikehold.

Hensikten med boka er at minoritetsspråklige kan trene på norsk grammatikk med eksempler fra arbeidssituasjoner som de er vant med fra sine egne arbeidsplasser. Dette kan enten gjøres på tilrettelagte kurs eller i studiegrupper på arbeidsplassene.

Mangfold i Arbeidslivet

Dette er en ideell stiftelse som arbeider med å fremme mangfold i arbeidslivet gjennom prosjektarbeid, kartlegging av opplæringsbehov, organisasjonsutvikling, metodeutvikling og evaluering. MiA arrangerer seminarer og bedriftsinnrettede norskkurs. Gunnhild Aakervik er pedagogisk ansvarlig i MiA.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST