Brann: - Må bruke hodet mer enn fysikken

Dag Skaseth har merket seg undersøkelsen som fastslår at røykdykkere trenger bedre fysikk. Selv mener han det er mer å hente på å jobbe smartere.

2006061512051820131216050718

Skaseth var en av innlederne under årets brannkonferanse på Hamar. Han argumenterte for at røykdykkere og deres ledere må bli flinkere til å tenke annerledes og finne gode alternativer til den harde og ofte risikofylte innsatsen som preger arbeidet.

Forskere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har laget en undersøkelse der de konkluderer med at de fysiske kravene til røykdykkere er for lave.

Stasjonslederen ved Sagene brannstasjon i Oslo er ikke uenig i at røykdykkere bør være i god form, men han synes det kanskje er å strekke det litt langt å forlange fysikk som nesten er på linje med en toppidrettsutøver.

– I stedet må vi prøve å jobbe smartere. Det finnes metoder som er mer effektive, mindre anstrengende og mindre risikofylte enn mye av det vi gjør i dag, sier Dag Skaseth.

Må ikke alltid evakuere

– Jeg har vært med på å evakuere eldre gjennom korridorer og ned trapper på grunn av røykutvikling, et fysisk veldig krevende oppdrag, forteller Dag Skaseth.

– Etterpå viste det seg at vi kunne ha evakuert gjennom nødutgangen like ved. Det hadde vært mindre anstrengende. Det viste seg også at røyken kom fra søppelrommet, og ingen av de eldre var i noen reell fare. Hvis vi f. eks. hadde brukt en vifte å drive røyken tilbake med, hadde vi sluppet å evakuere.

– Det er dette jeg mener med å tenke alternativt og jobbe smartere. Vi må bli flinkere til å løse oppgavene våre uten nødvendigvis å være supermennesker, fortsetter han.

Luft ut

Skaseth er også opptatt av hvordan brannpersonellet kler seg. Han mener det kan være lurt å løsne på verneklærne og ta av hjelmen når konstablene oppholder seg i sikre soner.

– Varmestress er en sikkerhetsrisiko. Ved 39 graders kroppsvarme slutter hodet å fungere rasjonelt, og det er viktig å ikke være for varm før en går inn i brennende hus. Derfor bør folk være flinke til å lufte ut varmen når det ikke er påkrevet å ha alt sikkerhetsutstyret på. Ustyret er tross alt ganske tungt og varmt, sier han.

Rutiner basert på særrisiko

Dag Skaseth mener mange røykdykkere jobber med for høy risiko, og at ulykkesstatistikken er høy hvis den blir målt opp mot tid med reell innsats.

– Hvor mange av dere har vært med på en risikovurdering? spurte han under brannkonferansen på Hamar.

– Når vi går inn i en bygning med full overtenning, har vi ikke et sikkert arbeidsmiljø slik arbeidsmiljøloven krever. Er det likevel lov å røykdykke?

Ja, hvis det er liv å redde, og hvis vi kan drive slokningsarbeid innenfor en akseptabel risiko, fortsatte han.

Samtidig er risiko et høyst uklart og omtrentlig begrep. Dag Skaseth mener det må utarbeides instrukser og utvikles rutiner basert på særrisiko. I dag defineres f. eks. sikkerhetssoner gjennom erfaring, og Skaseth mener det vil øke sikkerheten å ha mer gjennomarbeidet og skriftlig dokumentasjon som grunnlag.

Skriftlige rutiner

I Moss har det interkommunale brannvesenet i samarbeid med Arbeidstilsynet utarbeidet skrevne rutiner for en rekke situasjoner. Bakgrunnen for arbeidet var to hendelser der brannpersonell ble skadet under innsats.

I forbindelse med skadene ble det lokale arbeidstilsynet koblet inn, og de uttalte at brann- og redningsetater generelt må ha flere skrevne og mer detaljerte rutiner, prosedyrer og instrukser for farlige hendelser.

Slik kom samarbeidet i gang: – Vi startet med å gjøre en risikovurdering av alle tenkelig farlige situasjoner som kunne oppstå i vår virksomhet, og vi fikk en lang liste over situasjoner der det kan være nødvendig å lage instrukser eller rutiner, sier brannsjef Jack Hatlen i Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen til bladet Brannmannen.

Tilgjengelig

– Resultatet i dag er skrevne rutiner for en rekke situasjoner. Utfordringen videre er å gjøre dette tilgjengelig for alle ansatte, spesielt gjelder dette deltidsmannskapet. Vi prøver å løse dette ved at alle får informasjonen på cd og kan oppdatere seg hjemme. Rutinene vil også være tilgjengelige på pc-er på brannstasjonen, slik at alle kan finne instrukser og prosedyrer der, sier Hatlen.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy