Tekst og foto: Titti Brun

I Vestby kommune er det litt dagen derpå. Tillitsvalgte har stått på døgnet rundt både i forberedelser og i den lange ventetiden mens forhandlingene pågikk. Nå sitter de matte igjen på sine rotete kontorer, der ubrukt streikemateriell står i stabler. Den store, tomme følelsen av noe uforløst; streiken som ikke ble noe av.

Moro å svare

Samtidig er det nå moroa begynner; gleden er stor fordi oppgjøret ble godt. Svært godt for mange. Og medlemmene er spente. Hovedtillitsvalgt og avtroppet streikegeneral i Vestby, Eva Becker, har fått mange spørsmål både muntlig og elektronisk: Hvor mye mer får jeg?

– Vi har noen assistenter som snart rykker opp til ti års ansiennitet og som hopper fra 236.800 kroner til 280.000. Da er det moro å svare folk, sier Becker.

69 sider tariff

– Det er klart jeg er glad. Kronebeløpet ser bra ut. Jeg har stor tillitt til at hele resultatet er godt. For selv raske blikk tyder på at det er et godt resultat for eksempel for assistenter i barnehager og renhold.

Hun er også fornøyd med at turnustillegget for helg, kveld og natt er økt.

– Sju kroner mer i timen gjør utslag på lønna.

Men hun tar forbehold om at det tar tid å forstå og ta inn det 69 siders lange resultatet. Dessuten er det formuleringer som nok trenger en ekstra utdypningsrunde før de blir tydelige nok i praksis.

Økt lokal pott

– Vi er ikke så begeistret for den lokale potten. Erfaringene viser at jo større den er, desto mer øker forventingene hos medlemmene at de skal få sin del. Det fører lett til skuffelser for mange, sier Becker, som er glad for at potten tross alt ikke ble på to prosent, slik som arbeidsgiver først krevde. Men den lokale potten er til å leve med selv om den er økt fra forrige gang fra 1,2 prosent til 1,6 i dette oppgjøret.

– Jeg gleder med til å gå dypere ned i tabellene, for jeg tror det ligger mye bra der for mange.