Når det regner på presten, drypper det på klokkeren sier ordtaket – og prestene på dagens arbeidsmarked er definitivt de attraktive arbeidssøkerne som kan velge og vrake blant ledige jobber. Men hvordan står det egentlig til med klokkerne – de som vanligvis må slite mer for å få innpass i arbeidslivet? Nyter de yrkeshemmede også godt av høykonjunkturen?
Nei, viser tallene fra NAV, selv om det i dag er færre yrkeshemmede i statisikken enn for et år siden.
– Månedlige meldinger om fortsatt nedgang i arbeidsledigheten tåkelegger utfordringer for de som sliter med å skaffe seg jobb, sier direktør i Attføringsbedriftene i NHO Service Johan-Martin Leikvoll.
Kortsiktig å kutte
Antallet yrkeshemmede er nå fem prosent lavere enn for et år siden, men sammenlignet med den ordinære ledigheten – hvor reduksjonen er på 18 prosent – er bildet et helt annet, framholder Leikvoll.
Siste månedsstatistikk fra NAV viser 81.400 yrkeshemmede, altså har Norge i dag over dobbelt så mange yrkeshemmede som ordinære arbeidssøkere. Dette er mennesker som ønsker arbeid, men som trenger bistand i form av attføring eller andre tiltak for å komme i jobb.
– Med de mange og økende antall yrkeshemmede, sosialhjelpsmottagere og andre som trenger bistand for å komme i jobb, hadde det vært logisk om regjeringen nå hadde sett muligheten til å øke tiltaksnivået.
Attføringsapparatet har kompetanse og kapasitet til å ta imot flere, og man behøver ikke engang finne "friske midler". I revidert nasjonalbudsjett vil vi få en innsparing på 700 millioner kroner fordi vi totalt sett har færre yrkeshemmede. Disse midlene bør ikke overføres til andre områder, men investeres i langsiktige tiltak for yrkeshemmede.
Yrkeshemmede på anbud
Leikvoll etterlyser en tyngre satsing på tiltak man vet virker for yrkeshemmede.
– Det er tungt dokumentert, blant annet gjennom undersøkelser fra Econ, at de som har mest nytte av arbeidsmarkedstiltakene, er de som står lengst fra arbeidsmarkedet.
Men for å lykkes med denne gruppa, må vi også satse på langsiktige tiltak, og ikke bare satse på høykonjunkturen. For å få flere yrkeshemmede tilbake i jobb trengs også tiltak som ikke gir resultater i morgen, men kanskje i overmorgen. Tiltak som kan gå over to–tre år.
Dette vil lønne seg fordi personene da vil få kvalifikasjoner til stå i jobb – også over tid. Lettvint konkurranseutsetting hvor man setter yrkeshemmede ut på anbud med press på pris, kvalitetet og langsiktighet er i alle fall ikke riktig medisin. Dessverre ser vi nå at dette er en økende tendens, sier NHO-direktøren.
UTEROMMET: Den gjenværende pasienten har tilgang til selve institusjonen for å bruke blant annet vaskemaskin, men bor ellers med hunden sin i en brakke på eiendommen.
Werner Juvik
DYRE REGNINGER: I Ålesund ble sosialhjelpen til over 200 barnefamilier avkortet for barnetrygden, mot politikerens ønske.
Colourbox
Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan er tre av dem som ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Nå anker de mot kommunen.
Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet
NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik
Leif Martin Kirknes
Mange av Fagforbundets medlemmer som kan havne i streik er ansatt i Vy buss.
Morten Hansen
TID SAMMEN: Siv Emberland (19) dyrker gylne øyeblikk sammen med storesøster Frida (22).
Privat