Ingen høykonjunktur for yrkeshemmede
Mens ledighetstallene for øvrig ligger på et historisk lavmål, er andelen yrkeshemmede i ledighetsstatistikken økende. Tiltak for yrkeshemmede settes i stadig større grad ut på anbud.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når det regner på presten, drypper det på klokkeren sier ordtaket – og prestene på dagens arbeidsmarked er definitivt de attraktive arbeidssøkerne som kan velge og vrake blant ledige jobber. Men hvordan står det egentlig til med klokkerne – de som vanligvis må slite mer for å få innpass i arbeidslivet? Nyter de yrkeshemmede også godt av høykonjunkturen?
Nei, viser tallene fra NAV, selv om det i dag er færre yrkeshemmede i statisikken enn for et år siden.
– Månedlige meldinger om fortsatt nedgang i arbeidsledigheten tåkelegger utfordringer for de som sliter med å skaffe seg jobb, sier direktør i Attføringsbedriftene i NHO Service Johan-Martin Leikvoll.
Kortsiktig å kutte
Antallet yrkeshemmede er nå fem prosent lavere enn for et år siden, men sammenlignet med den ordinære ledigheten – hvor reduksjonen er på 18 prosent – er bildet et helt annet, framholder Leikvoll.
Siste månedsstatistikk fra NAV viser 81.400 yrkeshemmede, altså har Norge i dag over dobbelt så mange yrkeshemmede som ordinære arbeidssøkere. Dette er mennesker som ønsker arbeid, men som trenger bistand i form av attføring eller andre tiltak for å komme i jobb.
– Med de mange og økende antall yrkeshemmede, sosialhjelpsmottagere og andre som trenger bistand for å komme i jobb, hadde det vært logisk om regjeringen nå hadde sett muligheten til å øke tiltaksnivået.
Attføringsapparatet har kompetanse og kapasitet til å ta imot flere, og man behøver ikke engang finne "friske midler". I revidert nasjonalbudsjett vil vi få en innsparing på 700 millioner kroner fordi vi totalt sett har færre yrkeshemmede. Disse midlene bør ikke overføres til andre områder, men investeres i langsiktige tiltak for yrkeshemmede.
Yrkeshemmede på anbud
Leikvoll etterlyser en tyngre satsing på tiltak man vet virker for yrkeshemmede.
– Det er tungt dokumentert, blant annet gjennom undersøkelser fra Econ, at de som har mest nytte av arbeidsmarkedstiltakene, er de som står lengst fra arbeidsmarkedet.
Men for å lykkes med denne gruppa, må vi også satse på langsiktige tiltak, og ikke bare satse på høykonjunkturen. For å få flere yrkeshemmede tilbake i jobb trengs også tiltak som ikke gir resultater i morgen, men kanskje i overmorgen. Tiltak som kan gå over to–tre år.
Dette vil lønne seg fordi personene da vil få kvalifikasjoner til stå i jobb – også over tid. Lettvint konkurranseutsetting hvor man setter yrkeshemmede ut på anbud med press på pris, kvalitetet og langsiktighet er i alle fall ikke riktig medisin. Dessverre ser vi nå at dette er en økende tendens, sier NHO-direktøren.
