Kjell Knarbakk har tidligere vært administrerende direktør i Oslo sporveier. Han står oppført som viseadministrerende direktør i Unibuss AS. Dette fikk Dagbladet bekreftet ved selskapets sentralbord fredag.
Ifølge Knarbakk selv er han ikke ansatt i noen av Oslo kommunes selskaper. Han har derimot enkeltmannsforetaket «Knarbakk Kompetanse», som ifølge Dagbladet får store inntekter fra hans tidligere arbeidsgiver.
Avisen har fått tilgang på fakturaer som er sendt til Unibuss AS, og de viser at Knarbakk både i februar, mars og april krevde betaling for rundt 140 arbeidstimer til 1100 kroner timen.
Rune Aasen som er leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening reagerer kraftig på utbetalingene til Knarbakk.
– Han har levert fakturaer for en måneds arbeid som tilsvarer årslønna til en bussvasker. Det er alt for høyt. Vi krever at det ryddes opp i dette, sier Aasen til Dagbladet.
Konsernsjef Trond Bjørgan i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP), morselskapet til kollektivselskapene i Oslo, sier til Dagbladet at toppledelsen i KTP aldri har blitt forespurt eller godkjent Knarbakks avtale med Unibuss. Bjørgan har gitt velsignelse til en ekstern gransking.
– Jeg vil gjerne at også kommunerevisjonen går inn i disse forholdene og avdekker hva som er fakta, sier han til Dagbladet.
Ifølge avise kan dette blir en svært omfattende gransking. Partiet Rødt la nylig fram et notat med svært detaljerte opplysninger for kontrollutvalget i Oslo. På bakgrunn av notatet vedtok komiteen av kommunerevisjonen bør se nærmere på flere forhold som kan være kritikkverdige.
Knarbakk bekrefter overfor Dagbladet at han har oppdrag for Unibuss, men sier innholdet i avtalen er et forhold mellom han og hans oppdragsgiver. Han avviser at han har noe ansettelsesforhold i selskapet.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSST
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com