– OECDs tall slår en tykk påle gjennom myten om at danskene ikke arbeider nok. Faktum er at danske lønnstakere arbeider minst like mye som i de landene vi normalt sammenlikner oss med, sier dansk LOs sjeføkonom Jan Kæraa Rasmussen i en pressemelding. I den danske debatten argumenteres det ofte for at lavere marginalskatter - særlig senking av toppskatten - kan på arbeidstiden drastisk i været. Den internasjonale sammenlikningen viser at man skal være meget forsiktig med dette synspunktet, argumenterer Rasmussen i et nylig utgitt notat. Samtidig viser han til at danske arbeidstakere har blitt mer stresset det siste tiåret. I de øvrige OCED-landene som helhet har arbeidstiden gått ned med 3,7 prosent.
Jobber mindre i Norge
Argumentet bygger på OECDs årlige rapport Perspektiv på arbeidsmarkedet, som ble sluppet tidligere i måneden. Norske arbeidstakere jobber langt mindre enn danske, skal man tro OECDs tall. Mens hver danske lønnstaker i gjennomsnitt arbeidet 1574 timer i 2006, svenskene jobbet to timer mer, var tallet bare 1408 i Norge. Det tilsvarer over en måneds total normal arbeidstid. Tross fallende arbeidstid er det fremdeles britiske arbeidstakere som arbeider mest. Dansk økonomi har de siste årene vært preget av en sterkt stigende etterspørsel etter arbeidskraft. Det er den viktigste årsaken til økningen i arbeidstiden, som tilsvarer to hele arbeidsuker per ansatt i løpet av perioden 1995-2006. Økningen er særlig oppsiktsvekkende fordi det i løpet av perioden har blitt forhandlet fram en sjette ferieuke for danske arbeidstakere. En del av økningen skyldes at andelen som arbeider ufrivillig deltid har gått ned. Størstedelen av økningen forklares likevel med at flere fulltidsansatte jobber mer.
Ulike vilkår
OECD rapporterer for øvrig at sysselsettingen i OECD-landene aldri har vært høyere. To tredjedeler av den arbeidsføre befolkningen er nå i arbeid. Likevel er arbeidsmarkedet preget av diskriminering og ulike vilkår. Kvinner har 20 prosent mindre sannsynlighet for å være i arbeid enn menn, og arbeidssøkere fra etniske minoriteter bruker 40 til 50 bruker prosent lengre tid på å skaffe seg arbeid. I den grad de skaffer seg jobb, lønnes innenlandsfødte etniske minoriteter mer enn 10 prosent lavere enn majoritetsgruppen. OECD etterlyser en mer effektiv håndheving av lover mot diskriminering og flere tiltak mot diskriminering på arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig arbeidsløshet falt i 2007 til 5,6 prosent i OECD-området, det laveste tallet siden 1980. Samtidig er tallet ventet å stige til seks prosent i 2009 i takt med at urolighetene i finansmarkedene trekker den økonomiske veksten og lønnsveksten nedover.
FLERE KRAV: For helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS består godkjenningsprosessen i Norge av to trinn. Søkeren har tre år på seg til å fullføre norskopplæringen og de andre kravene for godkjenning.
karin svendsen
KUTTER: Nå kutter Trygve Slagsvold Vedum i skatten til mange unge.
Amanda Pedersen Giske / NTB
FRAVÆRENDE: Daværende statsminister Jens Stoltenberg tenker på sykelønna, mens kronsprinsen holder tale under regjeringens middag før Håkon og Mette-Marits bryllup i 2001.
Terje Bendiksby / NTB
UNBOXING: Hjemmesykepleierne synes klærne ser gode og varme ut. – Vi føler oss verdsatt, sier Cathrine Torvund (foran). F.v.: Mirjete Demaku, Vanessa Olsen og Grete Fredheim.
Marte Bjerke
VIL IKKE MED: Både Gunn Nypen (59) (t.v.) og Mona Pettersen (53) sier de vil bytte arbeidssted dersom den boligen de arbeider på, blir overtatt av en privat operatør.
Berit Baumberger
Hjelpepleier Unni Betten og sykepleier Amanda Roksvåg setter pris på hverandres innsats på jobb.
Martin Guttormsen Slørdal