Lengre dager i Danmark
En dansk arbeider bruker i gjennomsnitt 5,2 prosent lenger tid på jobben enn for ti år siden. I Norge har arbeidstiden gått ned.
– OECDs tall slår en tykk påle gjennom myten om at danskene ikke arbeider nok. Faktum er at danske lønnstakere arbeider minst like mye som i de landene vi normalt sammenlikner oss med, sier dansk LOs sjeføkonom Jan Kæraa Rasmussen i en pressemelding. I den danske debatten argumenteres det ofte for at lavere marginalskatter - særlig senking av toppskatten - kan på arbeidstiden drastisk i været. Den internasjonale sammenlikningen viser at man skal være meget forsiktig med dette synspunktet, argumenterer Rasmussen i et nylig utgitt notat. Samtidig viser han til at danske arbeidstakere har blitt mer stresset det siste tiåret. I de øvrige OCED-landene som helhet har arbeidstiden gått ned med 3,7 prosent.
Jobber mindre i Norge
Argumentet bygger på OECDs årlige rapport Perspektiv på arbeidsmarkedet, som ble sluppet tidligere i måneden. Norske arbeidstakere jobber langt mindre enn danske, skal man tro OECDs tall. Mens hver danske lønnstaker i gjennomsnitt arbeidet 1574 timer i 2006, svenskene jobbet to timer mer, var tallet bare 1408 i Norge. Det tilsvarer over en måneds total normal arbeidstid. Tross fallende arbeidstid er det fremdeles britiske arbeidstakere som arbeider mest. Dansk økonomi har de siste årene vært preget av en sterkt stigende etterspørsel etter arbeidskraft. Det er den viktigste årsaken til økningen i arbeidstiden, som tilsvarer to hele arbeidsuker per ansatt i løpet av perioden 1995-2006. Økningen er særlig oppsiktsvekkende fordi det i løpet av perioden har blitt forhandlet fram en sjette ferieuke for danske arbeidstakere. En del av økningen skyldes at andelen som arbeider ufrivillig deltid har gått ned. Størstedelen av økningen forklares likevel med at flere fulltidsansatte jobber mer.
Ulike vilkår
OECD rapporterer for øvrig at sysselsettingen i OECD-landene aldri har vært høyere. To tredjedeler av den arbeidsføre befolkningen er nå i arbeid. Likevel er arbeidsmarkedet preget av diskriminering og ulike vilkår. Kvinner har 20 prosent mindre sannsynlighet for å være i arbeid enn menn, og arbeidssøkere fra etniske minoriteter bruker 40 til 50 bruker prosent lengre tid på å skaffe seg arbeid. I den grad de skaffer seg jobb, lønnes innenlandsfødte etniske minoriteter mer enn 10 prosent lavere enn majoritetsgruppen. OECD etterlyser en mer effektiv håndheving av lover mot diskriminering og flere tiltak mot diskriminering på arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig arbeidsløshet falt i 2007 til 5,6 prosent i OECD-området, det laveste tallet siden 1980. Samtidig er tallet ventet å stige til seks prosent i 2009 i takt med at urolighetene i finansmarkedene trekker den økonomiske veksten og lønnsveksten nedover.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
33.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året
Sjukepleiar Diana dansa seg til topps i vikarbransjen: – Du blir tøff av dette
Marte Bjerke
Er Kristofer profitør, sabotør eller reparatør?
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Når hun selv måtte ringe Nav, fikk hun en aha-opplevelse.
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Helsefagarbeider Henrikke vil bli sykepleier. Men 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet.
Bjørn A. Grimstad