En ny undersøkelse fra Nova dokumenterer hvordan seniorene i etniske minoriteter bruker kommunens pleie- og omsorgstjenester. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand som totalt har 18.000 innbyggere over 50 år med ikke-vestlig bakgrunn. Vel 600 av disse er 80 år eller eldre.
Bare en svært liten andel av disse mottar pleie- og omsorgstjenester fra kommunen.
Få på sykehjem
I Oslo hadde én prosent av beboerne på alders- og sykehjem ikke-vestlig bakgrunn, i de andre kommunene en halv prosent.
Hjemmetjenesten har større innslag av eldre brukere med ikke-vestlig bakgrunn enn institusjonstjenesten, men også her er det få. Det er bare unntaksvis at hjemmetjenestedistriktene har mer enn en, to eller tre brukere med ikke-vestlig bakgrunn.
– Det er bare i de bydelene i Oslo som lenge har hatt en stor innvandrerbefolkning, at antallet hjemmetjenestemottakere kommer opp i noen størrelse av betydning, sier Nova-forsker Trude B. Nergård, som er ansvarlig for undersøkelsen.
Som eksempel nevner hun bydel Gamle Oslo der 16 prosent av brukerne av hjemmetjenester over 50 år har ikke-vestlig bakgrunn.
Foretrekker omsorgslønn
Intervjuer med ledelse og ansatte i kommunene tyder på at brukere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, uavhengig av alder, ofte representerer en større utfordring for personalet enn andre brukere.
– Mangelfulle norskkunnskaper, annerledes erfaringsbakgrunn og kulturell praksis, sammen med uvante familieforhold gjør tilretteleggingen av tjenestene krevende.
Ansatte i hjemmetjenesten forteller at de tidvis har problemer med å få aksept og nå fram med sine tjenester til familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og mange av familiene foretrekker omsorgslønn framfor tjenester.
Alle kommunene som er med i undersøkelsen rapporterer om økt etterspørsel etter omsorgslønn, men også at de er svært restriktive med tildelingen av denne ytelsen.
Underforbruk av tjenester?
At få eldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kommunenes pleie- og omsorgstjenester kan tyde på at det foreligger et underforbruk av tjenestene, sier forskeren. Undersøkelser fra andre land tyder på at det ofte foreligger et underforbruk av pleie- og omsorgstjenester blant eldre innvandrere.
Nergård understreker at dataene i undersøkelsen ikke er tilstrekkelige til å avklare spørsmålet om underforbruk. Det lave forbruket kan også skyldes at det foreløpig er svært få personer i aldersgruppene som vanligvis mottar pleie- og omsorgstjenester.
– Dersom tilsvarende undersøkelse gjentas om fem år, vil det gi et bedre grunnlag å trekke slutninger på, sier Trude B. Nergård.
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Flere enn en million alderspensjonister får fastsatt ny pensjon denne våren. (Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
– Det er mer penger å hente i årets oppgjør, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Pressebilde