Karin E Svendsen/Fagbladet

Han har alltid drømt om et arbeid innen pleie og omsorg. Nå er han ferdig med det første av tre års utdanning som helsefagarbeider. Jackson Manalo går sammen med Judith Ciza og 17 andre voksne med ikke-norsk bakgrunn på Åssiden videregående skole i Drammen. Voksenopplæringa i Buskerud, Opus Drammen og Drammen kommune har sammen med Nav utviklet et treårig løp for utdanning av voksne fremmedspråklige.

Framtida er lys

– Jeg vil hjelpe eldre mennesker i Norge, forteller Manalo.

– Det har vært positivt å være ute i praksis, sier Ciza. Hun synes det er herlig når pasientene gir uttrykk for at de er fornøyd med den pleien hun gir.

De gleder seg begge til å bli ferdig med utdanninga og bruke det de har lært.

– Men det er også fint å gå på skolen, mener Manalo. Han synes det er interessant å gå sammen med andre elever fra mange land.

– Og så er det nødvendig med utdannelse og jobb for å bli integrert i samfunnet, legger Ciza til.

De jobber hardt, for de er begge påpasselig med å understreke hvor takknemlige de er for denne sjansen de har fått.

– Framtida blir bra, tror de, og etterlater ingen tvil om at optimismen skyldes muligheten til å få ei framtid som helsefagarbeider.

I samme båt

Aud Hope Knutsen og Astrid Kantor er to av fem lærere som arbeider med den flerkulturelle klassen. De er utdannet hjelpepleier og sjukepleier og har begge lang erfaring som pedagoger. De to har også tidligere arbeidet med elever som har vokst opp utenfor Norge.

– Vår erfaring er at mange med mangelfulle norskkunnskaper faller av underveis når de går i en klasse med norske elever, sier de. Det er ikke så lett for en elev å avbryte undervisningen for å stille spørsmål som går på språk hvis han eller hun er den eneste som ikke skjønner. I denne klassen ved Åssiden videregående vet elevene at det alltid er mange som lurer på betydningen av et begrep hvis de selv ikke helt skjønner det.

– Norsklæreren er med i en del timer, og vi bruker mye tid på norsk uansett tema, forteller Hope Knutsen og Kantor.

– Det er så mye lettere å avbryte når du vet at alle de andre er i samme båt.

De to lærerne er enig om at akkurat dette, at klassen utelukkende består av ikke-norske elever, er avgjørende for at de aller fleste ser ut til å nå målet og fullføre utdanninga.

Komprimert løp

Utdanningsløpet på tre år er godkjent av fagopplæringsseksjonen i Buskerud. På spørsmål om ikke det er for kort tid for mennesker som i utgangspunktet har lav kompetanse på undervisningsspråket, rister de bestemt på hodet.

– Dette er et fag som krever modenhet. Ungdommer trenger skoletida for å bli voksne. Våre voksne elever har så mye forståelse, omsorgsevne og mental modenhet inne at de klarer det. Vi tror faktisk at voksne elever med norsk som morsmål kunne klart seg med halvannet år, sier Knutsen Hope og Kantor.

Framover

Opus, Drammen kommune og Nav har utviklet et konsept som de tror kan hjelpe flere kommuner med rekrutteringsproblemer.

– Drammen kan ikke aleine fylle en klasse hvert år. Og de omliggende kommunene er for små til å opprette klasser hver for seg. Derfor håper vi på interkommunalt samarbeid framover, sier lærerne.

Også elevene håper flere får samme mulighet som de selv har fått. Ciza og Manalo understreker særlig måten de er blitt fulgt opp på fra lærerne mens de har vært ute i praksis.

– De har vært veldig tålmodige med oss, sier de.

Lærerne ser det fra en litt annen vinkel.

– Elevene våre er veldig entusiastiske og innsatsvillige, men mange av dem er usikre og forsiktige når de er ute. Derfor kommer vi ut på arbeidsplassen og supplerer den ordinære veilederen deres. Vi pusher dem litt for at de skal våge å bruke den kompetansen de har.

Ny klasse

Nå i august begynte en ny klasse med elever fra flere kommuner i Buskerud. Også disse skal ta en treårig utdanning som helsefagarbeidere ved Åssiden skole i Drammen. Men hver enkelt hjemkommune må ta ansvar for å skaffe læreplass. Mens elevene som nå har gått første året, har fått økonomisk støtte av Nav, må elevene i den nye klassen kanskje klare seg uten slik støtte.