Seksuelle overgrep: Du kan bli et vendepunkt

Arbeid med barn er arbeid med hele små mennesker. Vi kan glede oss med dem. Men vi må også orke å følge dem når de ikke har det godt.

2008082910001920131216062856

– Møtet med deg kan være innledningen til den viktigste forandringen i barnets liv.

De 40 tilhørerne lar tanken synke. Det er stille i lokalet. Alle vet at de har møtt barn som kan være utsatt for seksuelle overgrep. De tenker på ungene som viser tegn på at de kanskje blir misbrukt. De spør seg om det kan stemme.

Tanken er skremmende. Både fordi det er for ille hvis det virkelig er slik. Og fordi det krever stort mot å tenke en slik tanke høyt. For da må saken undersøkes. Og tenk om mistanken er helt uberettiget. Tenk om en forelder eller en annen voksen får mistanken kastet over seg, og så viser det seg at han eller hun er uskyldig.

Risiko

Fagforbundet i Søgne har invitert sosionom Rigmor Høyland Iversen og spesialpedagog og seksualrådgiver Raymond Lønberg fra Støttesenteret mot seksuelle overgrep (SMSO) i Vest-Agder samt barneverntjenesten i Søgne til en kveld sammen med ansatte i kommunens barnehager.

Høyland Iversen og Lønberg er ikke i tvil om at hvis vi får mistanke om at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, må noen voksne som kjenner barnet godt, ta tak i saken.

– Det er en risiko for at vi tar feil. Men hva er verst: At en voksen blir mistenkt uten at han eller hun er skyldig, eller at barnet fortsetter å leve med overgrep? spør Høyland Iversen.

– Risikoen for å ta feil hvis du har en berettiget mistanke, er minimal. Risikoen er langt større for at vi svikter et barn som trenger hjelp hvis vi velger å lukke øynene, supplerer Lønberg.

Magefølelse

De to foredragsholderne oppfordrer dem som arbeider med barn, til å stole på egen kunnskap om barns utvikling, observasjoner og opplevelser i forhold til hvert enkelt barn og supplere med egen magefølelse.

– Hvis et barn opptrer påfallende, og du får en følelse av at det har en sammenheng med overgrep, skal du snakke med lederen din om det. Hvis du unnlater å ta tak i det, gjør du faktisk ikke jobben din. Før dere gjør noe annet, kan dere samle observasjonene og vurdere disse opp mot det dere vet om symptomer på overgrep.

Når Høyland Iversen og Lønberg snakker om påfallende atferd, tenker de blant annet på barn som krenker egne og andres grenser eller som har en seksualisert form for kroppskontakt.

– Men uansett hvilke opplevelser og observasjoner som gjør deg urolig, så kan dette ha sin årsak i flere ting, understreker de to.

Overgriper

En forutsetning for overgrep er at overgriperen får tilgang til barn. De fleste overgripere kjenner barnet de forgriper seg på. Noen får barnet til å tro at det er helt vanlig at voksne bruker kroppen deres.

– Andre truer barnet til å holde på hemmeligheten. De kan for eksempel si at familien blir splittet, at overgriper vil komme i fengsel eller ta sitt eget liv hvis forholdet blir avslørt, forteller Høyland Iversen og Lønberg.

De legger til at en kynisk overgriper også kan kunsten å manipulere.

– Barns kropp kan signalisere lyst ved berøring. Hvis for eksempel den unge guttens penis blir erigert ved berøring, kan overgriperen få det til at gutten egentlig liker det som skjer. Det kan oppleves skamfullt, og overgriper kan lettere etablere en allianse med gutten. «Dette må holdes skjult, ingen må få vite at du liker å bli tatt på.» Overgriperen har snudd situasjonen på hodet, plassert ansvaret hos gutten, og han har sikret seg mot avsløring.

– En strategisk overgriper kan også bygge et nettverk eller ei referansegruppe blant voksne. Og hvis han skulle få en mistanke rettet mot seg, har han mange støttespillere som i god tro vil reise seg til hans forsvar, sier Høyland Iversen og Lønberg.

Møt barnet

Høyland Iversen og Lønberg oppfordrer alle som arbeider med barn, til å være bevisst på at noen barn kan bli utsatt for seksuelle overgrep. De ansatte trenger også en felles holdning til hva de gjør ved mistanke om at et barn er blitt utsatt for overgrep. Derfor er det nødvendig å utvikle strategier for å styrke barnets integritet og forebygge overgrep.

– Snakk med ungene om kropp, grenser og seksualitet. Se etter tegn på overgrep, ta signalene på alvor og drøft dem med kollegaer. La det bli tema på foreldremøte. Bli enige om retningslinjer.

Barneverntjenesten presiserer at dersom ansatte i en barnehage får mistanke om at et barn er utsatt for seksuelle overgrep, må mistanken meldes til daglig leder. Han eller hun går videre til barnevernet. Hvis barnevernet vurderer mistanken som berettiget, kontakter de politiet. Den som melder inn en bekymring, er anonym helt til saken eventuelt kommer for retten. Og det er utelukkende politiet som etterforsker saken.

– Et barn som signaliserer at han eller hun har det vanskelig, fortjener og trenger å bli møtt. Vi voksne må tåle å høre historier vi synes er vonde å høre. Vi må til og med være så lydhøre og støttende at barnet ikke bare begynner på sin historie, men også orker å fortelle mer.

Seksuelle overgrep

·Mellom 5 og 15 prosent av alle barn blir seksuelt misbrukt før fylte 18 år.

·Mellom 30 og 40 prosent misbrukes av barn og unge under 18 år.

·Litt over halvparten av de barna som blir utsatt for seksuelt misbruk, blir misbrukt av voksne kvinner og menn.

·Overgrep utføres av ukjente eller kjente, en eller flere ganger.

·30 prosent av barna med funksjonshemning er utsatt for seksuelle overgrep.

·De fleste overgrepsforhold begynner før skolealder.

Barn forteller - ungdom tier

De minste barna viser det ofte direkte hvis de er blitt seksuelt misbrukt. De kan formidle det gjennom lek, tegning, atferd og direkte utsagn. De kan også fortelle om det som skjer hvis de blir spurt direkte av noen de har tillitt til.

Større barn er som regel tause om overgrep. De føler ofte skyld og skam og benekter det som har skjedd. Noen kan likevel fortelle til jevnaldrende eller til voksne tillitspersoner.

MEST LEST:
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Frøydis Falch Urbye

Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

Leif Martin Kirknes

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

Anita Arntzen

Syk i ferien? Her får Ove hjemmesykepleie på hytta

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy