Sidsel Hjelme/Fagbladet

Paul Bendikk Jåma, Epen Hansen og Ine-Mari Heggebakk har travle dager i praksisperioden på Kroken sykehjem i Tromsø. De er midt i den ti ukers obligatoriske praksisdelen i tredje året av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Tromsø.

– Vi ble veldig godt tatt imot her på Kroken. Vi fikk en god inn-brief, har en fast kontaktperson for hele perioden og får mer selvstendige oppgaver etter hvert. Det fungerer veldig godt, og jeg får prøvd meg i flere roller, sier Paul Bendikk Jåma, og hans medstudenter nikker bifallende.

For ensidig praksis

De tre føler på mange måter at studiet er lagt opp slik at sykehjemspraksis presses ned over hodene på dem:

– Vi hadde åtte ukers sykehjemspraksis i første studieår for å lære generell sykepleie. Andre året hadde vi praksis på kirurgisk og medisinsk avdeling med mye geriatri, og nå skal vi lære eldreomsorg. Det blir praksis med eldre i alle de tre årene, sier Paul Bendikk og fortsetter:

– Det handler ikke om Kroken sykehjem, men om hvordan studiet og praksisen er lagt opp fra høgskolens side. Jeg har ikke noe imot å jobbe her, problemet er at praksisen i utdanningen blir for ensidig, sier han.

– Jeg føler at vi på mange måter blir presset inn i en trakt der det blir geriatri i tre år, selv om ingen av oss har lyst til å jobbe med eldre når vi er ferdige med utdanningen, sier Ine-Mari.

Bør brenne for faget

De tre studentene understreker at de er imponert over jobben deres ferdigutdannede kolleger gjør i eldreomsorgen.

– Jeg ser at mange av dem virkelig brenner for jobben sin. Det bør man også gjøre som nyutdannet sykepleier, og derfor burde vi kunne velge praksissted i siste studieår, sier Ine-Mari, som også har hatt ekstravakter på sykehjem ved siden av studiene.

Studentene tror ikke det er mulig å få fullt innblikk i de langsiktige linjene i arbeidet med eldre, og ofte demente personer, i løpet av en ti ukers praksisperiode.

– Mye av det som skjer på et sykehjem, er basert på relasjoner som vi ikke rekker å få i løpet av den tiden vi er her, sier Paul Bendikk.

Søker utfordringer

Undersøkelser viser at hvis studenter trives og føler seg godt ivaretatt i praksisperioden, er det stor sjanse for at de som ferdigutdannede vender tilbake til sine tidligere praksissteder. Men trivsel er ikke nok. De tre sykepleierne in spe søker andre utfordringer enn det de tror sykehjemmene kan by på når de er ferdig utdannede:

– Jeg tror man får større faglige utfordringer på et sykehus enn et sykehjem, sier Espen.

– Jeg vil jobbe mer tverrfaglig enn det jeg har muligheter til på sykehjem, sier Ine-Mari, som ser for seg en sykehuskarriere de nærmeste årene. Det samme gjør Paul Bendikk:

– Utfordringene i eldreomsorgen går mye ut på å dekke pasientenes primærbehov. De har ofte en stabil sykdomstilstand, og dermed blir det ikke så mye behandling. Jeg er mer opptatt av akuttsykepleie, og søker utfordringer på et annet nivå.

Hva skal til

– Så hva skal til for at dere i det hele tatt skulle vurdere å søke jobb i eldreomsorgen?

– Som mann med bakgrunn fra forsvaret, synes jeg det blir mye føleri her, for eksempel ved at det faglige tilsløres av det jeg oppfatter som synsing. Var det en annen kjønnsfordeling, ville man også få en annen arbeidskultur som ville gjøre det mer attraktivt for meg, sier Paul Bendikk.

– Her kan man ikke gjøre noe med arbeidsoppgavene, men man kan gjøre noe med lønna. Om vi fikk et skikkelig lønnsløft, ville jeg kanskje vurdere det, sier Espen.

Men i første runde er de tre utvilsomt tapt for eldresektoren.

Eldreomsorg kommer på nest siste plass blant ønskelige arbeidssteder for nyutdannede sykepleiere.

Stipendiat Mari Wolff Skaalvik ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Tromsø forsker på sykehjem som læringsarena for sykepleierstudenter.

– Studentene kommer ut i praksis med en helt klar forventning om å lære demensomsorg. Viljen og potensialet for å skape et godt læringsmiljø ligger der i form av engasjerte og dyktige fagfolk på sykehjemmene, men det er en vanskelig utfordring i praksislæringen å synliggjøre kompetansen de ansatte sitter inne med, mener Skaalvik.

Dette underbygges i nyere undersøkelser som viser at sykepleiere i liten grad søker seg til sykehjem etter fullført utdanning. Eldreomsorg kommer på nest siste plass blant ønskelige arbeidssteder for nyutdannede sykepleiere.

– Fra forskningen vet vi at nyutdannede sykepleiere ofte vender tilbake til praksissteder der de har opplevd et positivt og godt læringsmiljø, der det foregår faglige diskusjoner og faglig utvikling.

I praksisperiodene ønsker studentene å få brynet tankene sine mot yrkesutøvere med erfaring. Men i en travel yrkeshverdag kan det være vanskelig for sykepleiere å finne tid til systematisk veiledning av studenter. De opplever et dilemma mellom studentansvar og pasientansvar. Da kan studentene oppleve at praksisperioden gir begrenset læring, sier Mari Wolff Skaalvik. Hun er innforstått med at rammebetingelsene er en utfordring, men mener dette ikke utgjør hele forklaringen.

– Slik jeg ser det, er den lave statusen knyttet til arbeid i sykehjem den viktigste årsaken til manglende rekruttering. Endring av holdninger til arbeid i sykehjem er viktig.

En god og viktig begynnelse er å bidra til at studenter som er i praksis aktivt trekkes inn i faglige diskusjoner og får systematisk veiledning. Slik kan studentene oppleve eldreomsorgen som et attraktivt læringsmiljø, sier Mari Wolff Skaalvik.