Nekter å betale for falske alarmer

Fire store vaktselskaper skylder mange lokale brannvesten store beløp fordi selskapene nekter å betale gebyr for falske uttrykninger.

2008090510075120131216063553

Nå havner prinsippsaken i retten etter at KS og de kommunale brannvesenene i Skien og Fredrikstad har tatt ut søksmål mot selskapene Sector Alarm og Hafslund Sikkerhet. Samlet krever kommunene 180.000 kroner.

– Vaktselskapene tjener, vi får utgiftene

Andre kommuner har mye høyere beløp utestående. Også selskapene Securitas Direct og VaktService skylder store beløp til brannvesenet.

– Utgangspunktet er at vaktselskapene selger en tjeneste der de kommunale brannvesenene må ta utgiftene. Vi syns det er best for alle parter at forholdet reguleres, sier Nils Erik Haagenrud, som er leder i Norsk Brannbefals Landsforbund til Fagbladet.

G4S er foreløpig det eneste vaktselskapet som har en avtale med brannvesenet. Haagenrud mener dette er et eksempel til etterfølgelse.

Varierer

Også Pål Linberg, som er leder for arbeidsgruppe brann i Fagforbundet, mener det er viktig at forholdet reguleres: – Slike avtaler vil bidra til at vaktselskapene ikke kvier seg for å alarmere brannvesenet tidlig på grunn av frykt for falsk alarm og påfølgende gebyr. En regulering vil også gjøre det enklere for kundene å vurdere hva slags tjenester de faktisk kjøper fra vaktselskapene, sier Linberg.

Når vaktselskapenes kunder melder om brann, melder selskapene dette videre til brannvesenet. Ifølge brannvesenet er over 90 prosent av de utløste boligalarmene falske, og vaktselskapene blir derfor fakturert et gebyr for falsk utrykning. Vaktselskapene er ikke negative til å betale, men mener gebyrene varierer for mye og er satt for høyt.

– Brannvesenet er ulikt organisert i forskjellige kommuner. Noen med deltidspersonell, mens andre har kassernert personell. Det er også forskjeller på hvor mange som rykker ut ved alarm. Derfor blir gebyrene forskjellig, sier Haagenrud.

Vaktselskapene ønsker å bruke politiets standardgebyr på 1720 kroner, noe som tilsvarer to rettsgebyrer.

– Der politiet kommer med personbil og to mann, kan brannvesenet komme med tolv personer og en utrykningsvogn. Derfor er ikke dette sammenliknbart, sier Haagenrud.

Mønsteravtale

Partene har hatt flere møter der målet har vært å bli enige om en mønsteravtale som skulle gi brannvesenet og vaktselskapene et felles utgangspunkt for hva selskapene skulle betale for å varsle 110-sentraler og brannvesenets utrykninger.

– Vi var på det nærmeste enige – både om økonomi og formuleringer. Så trakk selskapene seg i siste sekund, sier Haagenrud.

Dermed er det duket for rettssak i løpet av høsten.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy