Åslaug Rygg/Fagbladet

De store lønnsulikhetene mellom kvinner og menn krever politiske grep. Tidligere krav om kvinnepott har strandet med argumenter om at dette er en sak for ­partene i arbeidslivet. Men det er ikke mulig å få rettet opp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør. Potten må derfor komme som et tillegg til tariffoppgjøret og med egne sentrale forhandlinger om hvordan den skal fordeles.

Likelønnskommisjonens forslag om at staten skal bidra med tre milliarder friske kroner i en likelønnspott, er derfor et viktig innspill. Og friske penger trengs, men tre milliarder tetter bare én prosent av lønnsgapet som er på 15 prosent. Ekstra penger er derfor nødvendig over flere år for at utjevningen ikke skal spises opp.

Og penger finns. Kontantstøtten koster rundt 1,9 milliarder kroner i året. Hvis disse pengene i stedet ­brukes til lønnsutjevning, vil det være et viktig bidrag til likestilling.

Men penger er ikke nok.

Vi vil aldri få likelønn uten at skift- og turnusarbeid blir likestilt. Kampen for å bedre turnusarbeidernes arbeidsvilkår har pågått i over ti år, men fortsatt jobber ­turnusarbeidere mer enn skiftarbeidere. Dette er et brudd på likestillingsloven, og arbeidsmiljøloven må endres for å få likestilt turnusarbeidende kvinner med skiftarbeidende menn..

Fagforbundet har et berettiget krav om at heltidsarbeid skal være en rettighet, deltidsarbeid en mulighet. Uønsket deltid handler om verdighet, kvinner som en økende gruppe blant minstepensjonistene og kvinners mulighet til ei lønn å leve av.

Dagens unge kvinner og menn vil neppe ta til takke med deltid i like stor grad som tidligere generasjoner. Da må kommuner som vil sikre rekruttering, kunne tilby store stillinger og fulltid for å sikre seg arbeidskraft. Og politikerne kan bidra med å gjøre lovverket enda klarere.

Veien mot likelønn krever innsats – og ikke minst ­ solidaritet – fra alle parter i arbeidslivet. Men også lov­giverne har en jobb å gjøre.