– Litt sånn fagforenings-orgasme

Europas sosiale forum i Malmö samlet tusenvis av aktivister fra en hel verdensdel.

2008100309543120131216070001

– Dette er jævlig bra. Litt sånn fagforeningsorgasme. Susanne Kristensen roper for å overdøve de taktfaste slagordene som gjaller gjennom gatene i Malmö. Banneret ved siden av henne forkynner med svart maling på hvitt lerret: «KICKING ASS FOR THE WORKING CLASS».

– What should we do? ORGANIZE! When should we do it? NOW!

Susanne går i midten av en samling unge og ikke fullt så unge aktivister fra den nordiske fagbevegelsen. Men her er også miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, anarkister og sosialdemokrater, kvinneaktivister fra Iran og fredsforkjempere fra Georgia. Vi er på Europas sosiale forum, politisk karneval, verksted og toppmøte for de sosiale bevegelsene i Europa.

Du har kanskje lest om kravaller, steinkasting og ruteknusing i norske nettaviser. Det har ikke vi sett noe til. Vi ser mennesker som knytter bånd og bytter erfaringer, faglige og politiske diskusjoner. Ifølge arrangørene deltok 15.000 mennesker på demonstrasjonen som markerte høydepunktet av forumet, 10.000 ifølge politiet. I alle tilfelle den største demonstrasjonen i Malmö på flere tiår.

De sosiale forumene vokste ut av protestbevegelsene mot markedsliberalismen som oppsto rundt årtusenskiftet. Verdens sosiale forum ble avholdt første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, som et folkelig svar til finanselitens toppmøte World Economic Forum i Davos. Europas sosiale forum ble arrangert første gang i Firenze i 2002.

I Malmö arrangeres det for femte gang. Mens forumene tidligere var dominert av bevegelser for global rettferdighet, har fagbevegelsen styrket sitt nærvær de siste årene. Ulike LO-forbund, ikke minst Fagforbundet, markerte seg tydelig både i gatebildet og i møtelokalene.

EF-domstolens angrep på fagbevegelsen må møtes med organisert, politisk handling over hele Europa, mener faglige aktivister på Europas sosiale forum.

Laval, Viking, Rüffert, Luxembourg. Stikkord for et nytt og tøffere klima i Europa; en serie EU-dommer som gjør det vanskeligere å bekjempe sosial dumping. Samtidig banker økonomiske nedgangstider på døra i Europa, og behovet for gode verktøy i kassa er større enn på lenge.

Krisen i finansmarkedene gjør alt vanskeligere, mener den danske EU-parlamentarikeren Søren Søndergård.

– I Danmark har vi hatt lav arbeidsløshet, samtidig som mer enn 80.000 arbeidere med tilhørighet i andre land har jobbet i landet. Nå går arbeidsløsheten opp, og bedriftene må spare. Det vil bringe tusenvis av arbeidere i mer direkte konkurranse med underbetalt utenlandsk arbeidskraft, mener han.

Fagforbundet og EL & IT-forbundet var med på å arrangere en serie seminarer for å diskutere denne nye virkeligheten. Perspektivene var ulike, men de fleste var enige i én ting: Det er ikke lenger rom for rene nasjonale løsninger. Derfor må fagbevegelsen i Europa presse på for å endre EUs lovgivning.

Uenigheten gikk på hvor langt man kunne gå i å fremme forslag i dagens politiske klima. Risikoen er at man kan ende opp med et enda dårligere rammeverk enn det man har i dag.

– Ingen nasjonal løsning

Utstasjoneringsdirektivet, som regulerer forholdene for arbeidstakere som jobber midlertidig i et annet land enn sitt eget, var opprinnelig ment å gi arbeidstakere et minimum av beskyttelse. Sam Hägglund, generalsekretær i den europeiske bygnings- og trearbeiderføderasjonen, mener EF-domstolen snur betydningen av direktivet «fullstendig på hodet».

– Det er som å ha en stjernespiller i fotball, men midtveis i kampen oppdage at han plutselig spiller for det andre laget.

Han mener fagbevegelsen må presse på for å endre direktivet, slik at det fungerer slik det opprinnelig var ment.

– Og det haster.

Kaos om Lisboa

Flere tok til orde for å utnytte situasjonen i kaoset etter at Irland sa nei til Lisboa-traktaten. På lengre sikt burde fagbevegelsen jobbe for en sosial protokoll som et tillegg til traktaten, som skal sikre arbeidstakeres grunnleggende rettigheter.

Bo Bernhardsson, riksdagsrepresentant fra de svenske sosialdemokratene, mener Sverige må nekte å godkjenne traktaten inntil de har fått garantier for at landet fortsatt kan organisere arbeidsmarkedet slik de har gjort tidligere.

Andre var skeptiske til denne strategien, og mener at det politiske landskapet i Europa er så høyredominert at man risikerer å ende opp med en traktat som er verre enn dagens.

Stein Guldbrandsen, leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, er enig i at fagbevegelsen bør arbeide for å fremme konkrete endringer i utstasjoneringsdirektivet.

– På kort sikt er det den riktige veien å gå. Men en mer langsiktig strategi må være å mobilisere folk, som kan sikre et annet flertall for en annen politikk i Europa, sier han.

Dommene

EF-domstolen har i løpet av et halvår avsagt fire dommer som går mot fagbevegelsens interesser. Gjennomgangs­tonen er at fri flyt av tjenester over landegrensene skal ha forrang framfor hen­synet til lønns- og arbeidsvilkår, og framfor fagforeningens mulighet til å aksjonere.

I den seneste saken ble Luxemburg felt for en for streng tolkning av EUs utstasjoneringsdirektiv. Domstolen mener Luxemburg stilte krav til lønn og tilsyn som er til hinder for retten til fritt å tilby tjenester.

Sam Hägglund, generalsekretær i den europeiske bygnings- og trearbeiderføderasjonen, mener at dommene viser en politisk reorientering i EU. Han er bekymret for at det er jurister og ikke politikere som utvikler unionens politikk.

– Når EF-domstolen tar så politiske avgjørelser, tar den på seg oppgaven til lovgiverne i stedet for den dømmende makten, mener han.

Vi trenger en grønn «new deal», mener Susan George, en av nestorene i den globaliseringskritiske bevegelsen.

Det begynte med misligholdte lån i det amerikanske boligmarkedet. Siden har aksjekurser rast verden over. Krisen i finansmarkedene har så langt ført til nasjonaliseringer av USAs største bolig­lånsinstitusjoner, den største konkursen i amerikansk historie, hundrevis av milliarder dollar brukt på å holde skakkjørte finansinstitusjoner på beina og det høyeste antallet tvangssalg av boliger noensinne. Finanskrisen har bidratt til å drive prisene på mat i været internasjonalt, noe som har kastet over hundre millioner mennesker tilbake i fattigdom.

Krisen i finansmarkedene må møtes med en offensiv politikk for å bygge en økologisk økonomi, mener Susan George. Hun er en mangeårig aktivist og forsker til knyttet Transnational Institute og en av de mest kjente figurene i den globale rettferdighetsbevegelsen.

– Svaret på finanskrisen har så langt vært «sosialisme for de rike» og en massiv regning til skattebetalerne. Mens profittene blir privatisert, blir kostnadene sosialisert. Toppsjefene i bankene som har fått oss ut i dette uføret, har for lengst tatt med seg bonusene sine og stukket av, sa George da hun snakket med journalister under Europas sosiale forum.

Det finnes mange kriser i verden i dag, mener George: finanskrisen, en sosial krise med fattigdom og ulikhet og en miljøkrise der klimaendringer er den viktigste delen. Men finanskrisen kan også brukes til å løse de andre krisene. Løsningen ligger i å sette i gang en massiv overgang til en økologisk fundert økonomi, på samme måte som man brått la om økonomiene i Europa til krigsøkonomier under annen verdenskrig.

– I dag ligger folks bevissthet langt foran deres egne regjeringer. Det har skjedd et enormt skifte de siste årene. Alle vet at vi befinner oss i en krise. Politikerne kan oppnå mye dersom de bare velger å følge folkemeningen, mener hun.

Slik kan det gjøres:

Få finanssektoren under kontroll. Krav om en viss andel av bankenes utlån skal gå til økologiske og energisparende prosjekter til kostpris, altså til lavere rente enn markedsrenten. Slik skal incentivene vris i retning av å investere i ren og grønn teknologi.

Internasjonalt samarbeid om skatt på valutahandel og transnasjonale selskaper for å demme opp for spekulative kapitaltransaksjoner. Samtidig må skattene vris i grønn retning.

Gjeldsslette for fattige land i bytte for deres deltakelse i denne politikken.

– Det er ikke noe teknisk problem å få til dette, men et politisk, mener George.

I dag stopper skattleggingen ved statsgrensene. George bruker flyskatten til fremme for sosiale programmer, som Frankrikes daværende president Jacques Chirac kjempet for å fremme i mange land, som et eksempel på at det er mulig å løfte skattepolitikken opp på et internasjonalt nivå.

– Alle vil tjene på en slik politikk. Kanskje med unntak av bankene, som vil kjempe med nebb og klør mot ethvert forsøk på å regulere deres aktiviteter, mener Susan George.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy