De nye reglene for sykepenger i Sverige trådte i kraft 1. juli i år. De går i korthet ut på at den sykmeldte må prøve arbeidsevnen sin tre ganger i løpet av sykmeldingsperioden.
Den svenske avisen Dagens Nyheter har sett nærmere på regelverket, og skriver at så mange som 20.000 sykmeldte svensker risikerer å stå uten sykepenger om et halvt år på grunn av omleggingen.
Etter mer enn ett år med sykepenger uten å være i stand til å arbeide, kan du bare få forlenget perioden med 18 måneder hvis du ikke har en meget alvorlig sykdom. De som ikke har rett til uføretrygd på grunn av varig uførhet, kan bare få sosialhjelp, skriver bladet Arbeidsmiljø i sin siste utgave.
Ifølge Försäkringskassan, svenskenes Nav, må de som sykmeldes gjennom en rehabiliteringskjede i tre ledd: Først har du krav på sykepenger i 90 dager hvis du ikke kan utføre ditt vanlige arbeid. Deretter kan du fortsette å få sykepenger hvis det ikke finnes noe som helst arbeid hos din arbeidsgiver som du kan klare å gjøre. Etter et halvt år har du bare rett til sykepenger hvis du overhodet ikke klarer å arbeide i det hele tatt, uansett arbeidsplass.
Bare i svært alvorlige tilfeller kan sykmeldingsperioden forlenges ut over de grensene som de nye reglene setter, skriver Arbeidsmiljø.
Innstrammingene har allerede høstet kraftig kritikk, spesielt fordi de ikke er kombinert med tiltak som kan fange opp mennesker som faller utenfor de nye reglene.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen