- Helse skal ikke være butikk

Folkevalgt styring av sykehusene er erstattet av foretak som styres etter bedriftsøkonomiske regler og lønnsomhetsprinsipper.

- Resultatet av markedsstyring er mindre demokrati, store underskudd, nedlegging av lokalsykehus og snevre økonomiske hensyn framfor friskere pasienter, advarer rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet.

Vil ha demokratiet tilbake

Strategi for en demokratisk helsereform var en av over 80 seminarer under helgens store globaliseringskonferanse.

Sammen med Lege Gernot Ernst fra Attac og Fanny Voldnes fra LO belyste Unni Hagen fra Fagforbundet resultatene av omlegging til markedsorienterte helseforetak og stilte spørsmålet: Helse eller butikk?.

Konkursbo

- Aldri før har det vært overført så mange penger til sykehusene. Samtidig går helseforetakene med milliardunderskudd. Det nye regnskapssystemet som sykehusene ble pålagt å bruke etter innføringen av sykehusreformen har gjort dem til rene konkursbo med 20 milliarder i underskudd, sa Unni Hagen.

Uhensiktsmessig regnskapssystem

Etter det nye regnskapssystemet skal nye høye verdier på bygningsmassen avskrives i regnskapet. Resultatet er underskudd og innstramminger som går kraftig ut over helsetjenester til befolkningen, påpekte Hagen.

Leie egne bygninger?

Hun opplyste at i løpet av høsten vil helseregion Sør- Øst vurdere å opprette et selskap for sykehusbygningene, som helseforetakene så må leie tilbake. Høy husleie vil også bidra til vanskeligere sykehusøkonomi og nye innsparingskrav.

Fagforbundet vil sende en bekymringsmelding til helseminister Bjarne Håkon Hanssen om forslaget om utskilling av eiendommene i eget selskap,opplyste Unni Hagen.

IKT-tjenester i A/S

Et annet forslag går ut på å opprette et aksjeselskap for IKT-tjenestene. Dette kan gjøre systemene mer sårbare og svekke sykehusenes kontroll med pasientinformasjon. Det kan videre legge til rette for oppstykking og privatisering av deler av virksomheten, frykter Unni Hagen.

Demokratisk underskudd

- Det er et demokratisk problem at store saker avgjøres i styret i helseforetak, og ikke i folkevalgte organer, framholdt Unni Hagen.

Hun pekte særlig på sammenslåing til Helse Sør - Øst og Hovedstadsprosessen som handler om halve halve sykehus-Norge.

- Så er det styret i helse Sør-Øst som bestemmer hvordan store deler av sykehus-Norge skal se ut, mens politikerne har satt seg selv på sidelinjen, sa Unni Hagen.

Advarer mot EUs helsedirektiv

Unni Hagen advarte mot private sugerør inn i helsebudsjettene, og mot EUs forslag til helsedirektiv, som nå er til høring med frist 1. desember.

Det vil innebære fri flyt av pasienter og fri helseetablering. Det kan føre til sentralisering, og at vi vanskelig kan verge oss mot privat helseetablering i Norge.

- Selv om vi har et godt helsevesen i dag, kan det fort rakne, sa Unni Hagen og viste til utviklingen i New Zealand.

- Også de hadde det beste helsevesen. Men på få år raserte man hele offentlig sektor, demonterte velferdsstaten og innførte et todelt helsevesen,- et privat og et utarmet offentlig helsevesen.

Demokratisk underskudd

- Det er et demokratisk problem at store saker avgjøres i styret i helseforetak, og ikke i folkevalgte organer, framholdt Unni Hagen.

Hun pekte særlig på sammenslåing til Helse Sør - Øst og Hovedstadsprosessen som i realiteten omfatter halve halve sykehus-Norge.

- Så er det styret i helse Sør-Øst som bestemmer hvordan store deler av sykehus-Norge skal se ut, mens politikerne har satt seg selv på sidelinjen, sa Unni Hagen.

Krever folkevalgt styring

Både innledere og engasjerte deltakere fra salen vil heise fram styring av sykehusene til en hovedsak foran valget i 2009.

Politikerne må ta makten tilbake. Ta sykehusene tilbake til demokratisk kontroll og tilbake til forvaltningsmodell. Helse er ikke vareproduksjon, mener deltakerne på globaliseringskonferansen.