Høring om forsikring av arbeidsskader
Belastningslidelser i typiske kvinneyrker skal fortsatt ikke gi yrkesskadeerstatning, mens skader etter personløft skal sikres mer. Nå leses regjeringens forslag til nytt regelverk for yrkesskader med lupe i Fagforbundet. Forslaget er livsviktig for tusenvis av medlemmer.
Første arbeidsdag i 2009 dumpet regjeringens forslag til ny arbeidsskadeforsikring i postkassa i Fagforbundet. Det er en kostbar og vrien nøtt regjeringen tar fatt i - både juridisk, økonomisk og i forhold til likestilling.
Hittil har erstatningen kommet dels fra folketrygden og dels fra forsikringsselskap. Nå foreslår regjeringen å samle regelverket i ett løp. Forslaget omfatter plutselig løfteskade, men omfatter fortsatt ikke belastningslidelser.
Angår mange
Dagens ordninger er i årevis kritisert fordi de dekker arbeidsskader i typiske mannsyrker, mens skader i typiske kvinneyrker avskrives som normal arbeidsbelasting.
I forrige nummer skrev Fagbladet om en hjelpepleier som er ufør på livstid etter et løft av en 120 kilo tung, delvis lam pasient på tampen av en stresset nattevakt. Alle er enige om at hun ble skadet i det øyeblikket hun løftet den uvanlig tunge pasienten.
Men det var ikke nok. Vanlige arbeidsoppgaver gir ikke erstatning, mente trygderetten. Normalt arbeidspress, sa også lagretten - riktignok med dissens. Men med det nye lovforslaget ville kanskje hjelpepleieren fått yrkesskadeerstatning. Fagforbundet har anket saken hennes til høyesterett.
Belastningslidelser
Fagforbundet avviste det første høringsforslaget til ny lov, fordi det ikke gikk langt nok i å gi erstatning for belastningslidelser. Et utvalg foreslo å ta inn enkelte lidelser, men ikke de som er knyttet til nakke og rygg, derved faller de kvinnearbeidsplassene utenfor. Nå skal det nye forslaget studeres nøye.
Høringsfristen er 12.mars. Departementet tar sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av våren 2009.
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
De ansatte ser beboernes sexbehov, forelskelse eller behov for nærhet: – Jeg vurderte å kjøpe en dildo til en beboer
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox