JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tar også vare på seg selv

Jobben deres er å ta vare på andre mennesker. Men ansatte i hjemmetjenesten må også ta vare på egen helse. På Sortland har de lagt om rutinene for at også hjelperne skal ha en god hverdag.

2009030510030120131216090749

Tove Bech blir flyttet fra stolen til senga og tilbake igjen. I senga blir hun snudd. Fram og tilbake. På forskjellige måter. Igjen og igjen.

Ryggombudene Heidi Kristoffersen og Turid Kornbakk demonstrerer forflytningsteknikker mens kollega Tove spiller rollen som pasient. Åshild Mikalsen og Stefan Larsson følger med fra utsiden. De kommer av og til med innspill når de ser andre muligheter enn dem ryggombudene har valgt. Diskusjonen rundt viktige detaljer avdekker lang og allsidig erfaring og kompetanse på hvordan ansatte i hjemmetjenesten kan sikre seg mot skader på grunn av tunge løft.

– Vi løfter ikke lenger, sier de. – Vi forflytter.

Gjev pris

Sortland kommune har hatt ryggombud i snart ti år. De ti ryggombudene som arbeider innen hjemmebaserte tjenester, får årlig skolering, og de oppdaterer også kollegene sine med jevne mellomrom. Videre sørger de for at nyansatte og vikarer blir i stand til å ta i bruk nødvendige hjelpemidler og blir bevisst på å sette grenser. Begge deler er nødvendig for å ta vare på egen helse.

Det systematiske, forebyggende arbeidet er en av grunnene til at hjemmetjenesten i Sortland kommune, som første kommunale enhet, fikk Arbeidsmiljøprisen i 2007.

Det var Arbeidstilsynet som foreslo kandidaten etter å ha fulgt hjemme­tjenesten i nordlandskommunen gjennom to år i forbindelse med Rett hjem-kampanjen. I første runde av kampanjen fikk hjemmetjenesten en del kritikk. Siden har kommunen omorganisert de hjemmebaserte tjenestene. Store endringer i rutiner for å forebygge helseskader og tilrettelegge arbeidshverdagen har blant annet ført til en nedgang i sjukefra­været fra 26 til 7 prosent.

Kvalitetsarbeid

Ledelse og ansatte er overbevist om at systematisk arbeid for å sikre kvaliteten på tjenestene og å forebygge skader blant tjenesteyterne gir et bedre arbeidsmiljø.

– Vi har forandra heile organisasjonen, og alle har deltatt, sier tillitsvalgt Åshild Mikalsen og verneombud Stefan Larsen, henholdsvis omsorgsarbeider og hjelpepleier.

De to er begge med i Kvalitetsgruppa. Her foregår et kontinuerlig arbeid for å bedre rutinene og opp­følginga av dem.

– Vi reviderer rutinene jevnlig, for de må jo stadig tilpasses nye forskrifter, sier de to.

Kvalitetsgruppa ser også på rutinene når det dukker opp avvik.

– Rutinene skal ikke bare på plass. De må også holdes i hevd. Det hender jo at noen rutiner har fungert godt en periode, og så gjør de plutselig ikke det. Da må vi spørre oss om rutinene er for dårlige eller om det er vi som ikke følger dem.

Lederne tar støyten

Ryggombudene gjør en viktig jobb for å forebygge fysiske skader på personalet. Men for at det psykososiale miljøet skal fungere og de ansatte trives, er det også nødvendig med en tydelig ledelse.

Ett eksempel på at lederne tar ansvar er at det er de som først møter nye brukere. Før hjemmetjenesten begynner å arbeide hos nye brukere, er enten leder eller nestleder for hjemmebaserte tjenester på vurderingsbesøk sammen med en saksbehandler. På den måten sikrer de at alle brukere og pårørende får samme informasjon.

– Vi kartlegger behov og avklarer hva vi kan bidra med, sier Kjellrun Olaussen, avdelingsleder for hjemmebaserte tjenester.

De som siden skal inn og arbeide hos brukeren, får ofte spørsmål om de kan gjøre litt i tillegg. Da er det greit at ledelsen allerede har vært inne og forklart hva de kan tilby og hva de ikke kan påta seg. Brukerne får også et vedtak over hva de har krav på av bistand.

Ubehagelige avgjørelser

På dette første møtet med brukeren i hans eller hennes hjem vurderer de også hjemmet som arbeidsplass.

– Nødvendige hjelpemidler skal være på plass før vi går inn. Det betyr også at det er vi, og ikke den enkelte tjenesteyter, som sier ifra når vi må få installert hjelpemidler som brukerne gjerne syns er problematisk, som for eksempel dostol eller en seng som må plasseres i stua, forteller Kjellrun Olaussen.

Hun legger til at de forventer at brukeren tar imot det som må være nødvendig av utstyr.

– Målet vårt er både at brukeren skal klare mest mulig på egen hånd og at våre ansatte ikke skal skade seg når de er på jobb, sier avdelingslederen.

Alle vil mestre

– Intensjonen vår er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, sier Eirin Edvardsen, nestleder for hjemmebaserte tjenester.

– Vi ser etter ressurser og støtter opp om dem. Det er jo så utrolig viktig for den enkelte å mestre mest mulig selv, sier hun og legger til at folk skal være svært sjuke før de får en plass på sjukehjemmet.

– Men vi har også store avstander i kommunen, så vi er raske med å tilby omsorgsboliger i sentrum, sier hun.

Edvardsen understreker at de ansatte i hjemmetjenesten er opptatt av å gi gode tjenester til alle brukerne.

– Vi går ofte sterkt inn fra begynnelsen, for eksempel når folk kommer hjem fra sjukehuset. Men vi kartlegger behovene jevnlig, og reduserer bistanden eller trekker oss ut igjen så snart det er mulig.

Hele mennesket

Edvardsen forteller at de har arbeidet en del for at alle ansatte skal bli trent i observasjon og bevisst på at tjenestemottakerne er hele mennesker.

– De som skal vaske huset, kan også ordne morgenstellet. Slik blir også hjemmehjelperne dratt med i arbeidet med mennesker. Vi skal gjøre vårt beste for at den stunda vi er inne, blir hyggelig. Da skal vi også se hvordan han eller hun har det og opplever at vi er der. Når vi er hos brukere uten pårørende, prøver vi også å formidle kontakt med frivillighetssentralen eller skaffe en støttekontakt dersom brukeren har behov for det.

De hjemmebaserte tjenestene i Sortland kommune har 103 ansatte fordelt på 70 årsverk. Hjemmesjukepleien og hjemmehjelpen har felles base og ledelse, og de server til sammen mellom 500 og 700 brukere. Tjenestene er delt inn i fem grupper med mellom 12 og 18 ansatte, inkludert en arbeidende gruppeleder. Hver gruppe har ansvar for en del av sentrum i tillegg til hver sin fjordarm.

Alle fem gruppene har to ryggombud hver.

I Kvalitetsgruppa sitter to representanter fra hver gruppe i tillegg til gruppeleder og verneombud.

KVALITETSARKIV - KVALITETSHS

Turnusen er lagt opp slik at alle, uansett stillingsbrøk, kan delta på personal- og brukermøtene. De ansatte har personalmøte hver sjette uke, og alle har møteplikt.

Hver gruppe har interne brukermøter hver sjette uke for å justere bistanden til hver enkelt bruker.

Virksomhetsledelsen møter gruppe­lederne hver uke.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy