Kvinner skal ikke ta regninga
En ny lov om yrkesskadeerstatning er på trappene. Men regjeringas forslag opprettholder gamle skjevheter, skriver Åslaug Rygg, konstituert redaktør i Fagbladet.
En ny lov om yrkesskadeerstatning er på trappene. Men regjeringas forslag opprettholder gamle skjevheter. I dag er ni av ti som får yrkesskadeerstatning, menn. Ifølge det nye forslaget skal flere skader nå gi rett til erstatning, men fortsatt favoriseres skader i tradisjonelle mannsyrker.
Det er over 50 år siden sist yrkessykdomslista ble skikkelig vurdert. Den gamle loven bygger på menns skade- og sykdomshistorie – tilpasset menn i industrien. Men både innholdet i jobbene og hvem som er yrkesaktive, har forandret seg mye siden da.
Regjeringa vil ikke inkludere rygg- og nakkeskader, skader som først og fremst rammer kvinner, i den nye loven. Derimot foreslår de å inkludere muskel- og skjelettsykdommer i kne, skulder, arm og håndledd. Dette er fortsatt først og fremst en sikring av menn.
I dag går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. Men det er slett ikke et bevis på at det bare er menn som blir skadet på jobb. Bare én av fem ansatte i omsorgsyrker makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Resten blir uføretrygdet.
Mange forløfter seg og blir skadet for livet. Hittil har loven fungert slik at den favoriserer menn. Ett eksempel er en rørlegger som ble skadet da han løftet et rør som var lengre enn han trodde. Et annet er en kokk som ble skadet da han skulle løfte et brett med egg som satt fast i kjøleskapet.
Hvorfor skal det være annerledes å bli skadet etter tunge løft i helsevesenet? Ifølge staten er svaret at når man har valgt å jobbe som hjelpepleier, er man i en risikojobb der man må regne med skader.
Kvinner i helse- og omsorgssektoren må ofte ta til takke med deltidsarbeid og en lønn det er vanskelig å forsørge seg på. Hvis de i tillegg blir skadet på jobb, blir det ekstra vanskelig å klare seg på bare 66 prosent av lønna som dagens uføretrygd utgjør.
Og ja, det vil koste samfunnet å inkludere rygg- og nakkeskader som yrkesskade. Men det svir mye mer for dem som blir rammet. Regjeringa kan ikke fortsette å skyve denne regninga over på kvinnene.
Det er ikke akseptabelt at kvinner nok en gang må ta til takke med mindre enn menn. Vi vil ikke ha et a- og b-lag i yrkeslivet.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enighet: Nå øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Nå er fasiten her
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg!
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
Sosialhjelp aukar: No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
Helsefagarbeider Sara mistet moren til selvmord. Nå vil hun gjøre det lettere å tvangsinnlegge
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte