- Det ville sikkert vært mer rettferdig med en differensiert pensjonsalder, men i praksis er det vanskelig å gjennomføre, sa Jens-Kristian Borgan i Statsistisk sentralbyrå (SSB) da han presentrete rapporten «Yrke og dødelighet».
Her har SSB fulgt dødeligheten blant kvinner og menn i ulike yrkesgrupper i perioden 1960-2000. Det er store forskjeller på hvordan ulike yrkesgrupper rammes av sykdom, ulykker og selvmord, og det er også store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder dødelighet.
Godt nytt i rapporten om dødelighet er at det i antall stadig er færre som jobber i yrker med høy dødelighet.
Lærere på topp
Menn som vil leve lenge i landet bør ikke være i tvil om yrkesvalget: Som lærer vil de ha 25 prosent lavere dødelighet enn gjennomsnittet blant yrkesaktive menn.
Også helsepersonell kommer godt ut på dødelighetsstatistikken, selv om en høy selvmordsrate blant mannlige leger trekker tallene ned.
Høyest dødelighet er det blant menn som velger sjøens yrker, og disse yrkene har gjennom alle de 40 årene undersøkelsen strekker seg over, hatt høyere dødelighet enn gjennomsnittet. Både ulykker, høy selvmordsrate og kreft bidrar til den dystre statistikken.
Generelt ligger yrkesgrupper med akademisk utdanning på topp når det gjelder levealder, mens de ufaglærte yrkene har lavest levealder.
Kvinner er likere Også blant kvinner er det pedagoger og helsepersonell som kommer best ut, med en gjennomsnittlig levealder på over 84 år. Dermed lever de omtrent tre år lenger enn gjennomsnittet for alle kvinner i perioden.
Men dødelighetsforskjellene mellom høyt utdannede kvinner og kvinner i ufaglærte yrker er ikke like store som hos menn. Årsaken til dette er i stor grad at yrkesaktive kvinner er mer konsentrert rundt færre yrker enn det som er tilfelle blant menn, framholdes det i rapporten.
Forfatter Jens-Kristian Borgan sier det slik:
- Historisk har menns liv vært sterkere knyttet til arbeid og yrke enn tilsvarende blant kvinner. Det er derfor rimelig å anta at yrke og yrkesvalg er sterkere knyttet til livsstil og helse blant menn enn blant kvinner.
Pensjonsforskjell
Med ulik levealder i ulike yrkesgrupper, sier det seg selv at også pensjonisttilværelsen får ulik lengde. Dette dokumenteres tydelig i rapporten.
Borgan, som selv nylig fylte 62, mener en AFP-aldersgrense på 62 år for alle er et paradoks innenfor et system der man tilstreber likhet:
- Yrkesgruppene som har lavest levealder, i hovedsak de ufaglærte, har ofte begynt i yrkeslivet fem år før akademikerne. Hvis de da fikk slutte fem år tidligere, ville de kunne forvente å få like mange år som pensjonist som en akademiker får, sier SSB-forskeren.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen