Døråpner for ungdom
Maiken Sæbø jubler. Hun har fått lærlingplass hos Tango frisør i Tønsberg. Mestringsentreprenør Øystein Trulsen har åpnet noen dører og fått noen etater til å samarbeide.
Maiken spurte selv om praksisplass. Det mener hun at hun ikke hadde turt uten støtten fra Øystein.
– Jeg er blitt mer selvstendig det siste året, sier Maiken.
Hun var skolelei og hoppet av videregående og tok kurs som make-up-artist. Men uten skolen ble det vanskelig å komme videre for å nå målet om å bli frisør.
– Jeg fant ikke fram i det store offentlige rotet. Jeg fant ikke ut av hvem som drar i hvilke tråder. Det var så mange regler som slo hverandre i hjel. Jeg hadde aldri funnet ut av det alene.
Lost i systemet
Da var det noen som spurte om hun ville treffe mestringsentreprenør Øystein Trulsen i Prosjekt 16–23. I noen perioder har de snakket sammen nesten daglig – i andre mer sporadisk. Men Øystein har aldri sluppet taket.
– Jeg var nokså hjelpeløs og visste ikke hvor jeg skulle begynne. Og så hadde jeg en del rot i papirer. Men Øystein ga seg ikke. Hver ettermiddag ringte han eller sendte sms til jeg fant fram til riktig dokument, sier Maiken.
Direktelinje
Øystein Trulsen bare nikker.
– Det er ikke greit for noen av oss, og i hvert fall ikke for ungdom å komme gjennom offentlige skott. De trenger noen til å åpne dører og få forskjellige etater til å samarbeide og se muligheter, sier Trulsen, som samler på visittkort for at de unge skal få et navn og en direktelinje til en person i systemet som kan hjelpe dem videre.
– Ungdommer ringer ofte fra mobil. De har ikke råd til å vente lenge, så de legger på. Dermed glipper muligheten til å få dem på rett spor.
– Dessuten henvises de stadig videre til nye instanser fordi de mangler et dokument. Og selv om jeg har jobbet med å lage spesialløp for elever i 20 år, så har jeg måttet lære mange nye regler som de unge må forholde seg til.
Kamp mot fattigdom
Prosjektet kom i gang fordi Re kommune i 2005 bestemte seg for å følge opp regjeringens fattigdomssatsing. En kartlegging av innbyggerne viste at 54 prosent av befolkningen er under 39 år. Kommunen bestemte seg for å gripe fatt i unge som er i risikosonen for å utvikle et fattigdomsproblem som voksne. Og for å forsøke å hindre reproduksjon av fattigdom. Antallet fattige barn og unge ble kartlagt, og ansatte lærte om fattigdom.
Våren 2007 startet Prosjekt 16–23 for å gi unge i risikosonen tett oppfølging. Metoden er å heve kunnskapene hos fagetatene, bedre samarbeidet og sikre gode overganger mellom ungdoms- og videregående skole. Målet er at de unge får en kompetanse eller en ferdighet, nok til å kunne tjene penger og klare seg selv.
Skreddersydd
Omkring 20 unge er blitt fulgt opp. Noen har fått hjelp til å komme inn på riktig kurs, andre har fått lagt et løp der de får hjelp til å få en praksisplass i arbeidslivet.
– En av guttene våre gjorde det godt som sveiserlærling, men droppet plutselig ut og begynte som sjåfør. Da fulgte vi opp gjennom kontakt med arbeidsgiver for å skaffe ham en lærekontrakt innen transport. Nå har han B-sertifikat. I samarbeid med bedriften, Opplæringskontoret for Transport og logistikk og Re kommune skal han til høsten på kurs for å få sertifikatene C1, C1E og CE. Dette vil gi en fullverdig kompetanse.
– Det er viktig å lytte til hva de faktisk ønsker. Og det er viktig med én-til-én-oppfølging for å lykkes.
Nå er det Maiken som nikker.
– Jeg kjenner til et par som kunne trengt tett oppfølging og et vennlig spark for å komme videre.
Frivillig
De unge henvises fra barnevern, OT (oppsøkende tjeneste), skole, helse- og sosialvesen. De unge har forskjellig bakgrunn – alt fra unge som ikke
får nok oppfølging hjemme, snille og stille jenter til unge med læringsproblemer, atferdsavvik eller rusproblemer.
– Og jo tidligere vi kommer i kontakt med hverandre, jo bedre, mener Trulsen.
All deltakelse er frivillig. Derfor er det viktig at mestringsentreprenøren er personlig egnet til kontakten med ungdommene.
– Det er fint å kunne spørre Øystein om alt mulig, til og med om strømavlesing. Det er så mye jeg ikke visste da jeg flyttet hjemmefra. Nå er jeg blitt mye tryggere og tørr mer.