JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eforvaltning må tjene menneskene

Elektronikk kan aldri erstatte menneskelig kontakt. Vi må ha hånden på rattet i utviklingen av elektronisk forvaltning for å sikre livskvalitet, sier Gerd Eva Volden i Fagforbundets ledelse.

2009031212382220131216091336

Digitalisering av offentlig forvaltning og personvern sto i fokus på årets eForvaltningskonferanse 28. og 29. januar. Gerd Eva Volden, leder i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon, er opptatt av at den teknologiske utviklingen ikke skaper nye forskjeller mellom dem som behersker teknologien og alle dem som ikke gjør det.

– Vi må passe oss for å lage A- og B-lag, sier Volden som ledet den nasjonale eForvaltningskonferansen vel i havn med over 120 deltakere. Kommunal Kompetanse og Fagforbundet var arrangører sammen med Norsk Tjenestemannslag, El & It Forbundet og Universitetet i Oslo som samarbeidspartnere.

Markedsstyring uegnet

Fra innlederne var det ingen heiarop for markedsorienterte styringsredskap som New Public Management. Professor Dag Wiese Schartum i avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo sa det i klartekst:

– Min påstand er at vi i for liten grad krever at teknologien skal være tilpasset offentlig forvaltning. Mye kommer fra business-sektoren. Teknologien tar ikke hensyn til at det ikke dreier seg om business, men om offentlig forvaltning av norsk merke.

Han understreket behovet for at forvaltningen preger teknologiutviklingen, og da helst ved å utvikle egne løsninger.

– Vi har en ekstremt lovstyrt forvaltning. Derfor er det enklest å snekre teknologien sammen fra grunnen av. Det er også nødvendig for å automatisere skatt, trygd, opptak til universitet osv., sa professor Schartum.

Han pekte på behovet for journal­føringssystemer som støtter gjennomføring av offentlighetsprinsippet.

– Offentlig postjournal er et eksempel på å støtte gjennomføringen av offentlighetsprinsippet i loven. Man kan i større grad ha systemer og verktøy for god etterleving av forvaltningsloven til hjelp for de ansatte, sa Schartum, som også vil ha systemer som begrunner overfor mottaker at vedtak er i samsvar med lovgivningen.

Styring av teknologibruk

Professor Schartum syns det er for stor valgfrihet når det gjelder IKT-bruk i offentlig forvaltning. Det er i større grad behov for å angi minstekrav. Alle forvaltningsorgan har egne internettsider, og noen elementer bør være på alle nettsidene, mener Schartum.

Som kvalitetskrav peker han på mulighet for interaktivitet, at skjema bør kunne fylles ut på nettet, og at det legges til rette for kontakt med rett person.

– Når du styrer, ta utgangspunkt i ankerfestene personvern, rettssikkerhet, demokrati og medbestemmelse. Det må ligge til grunn for utviklingen av teknologi, nettsider, databaser og beslutningssystemer. Når du spør om hva som er viktig for rettssikkerheten når du har automatisert beslutningene, må du kanskje vektlegge anner­ledes. Verken rettssikkerhet eller personvern er gratis, men er en kvalitet som gjerne skal ha en pris, fastslår jussprofessoren.

Helhet før detaljer

– Hva er regjeringens framtidsbilde – og fagbevegelsens? spurte Schartum og fortsatte:

– Regjeringen og fagforeningene trenger å tenke igjennom hva som karakteriserer den gode forvaltning, og hvilken teknologi trenger vi til den? Tenk helhet og framtidsvisjoner, ikke bare enkeltprosjekt, oppfordrer forvaltningsprofessor Dag Wiese Schartum.

Jens Nørve, avdelingsdirektør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tok ballen og understreket at det er viktigere å være opptatt av de store utfordringene, og ikke enkeltproblemer. Arkitektur, veiplan for teknologiutviklingen og kjøreregler. Han slår et slag for styring og samordning av større IKT-satsinger.

– Vi skal ha sterke sektorer som leverer gode tjenester og som kan samhandle, sa Nørve og trakk fram departement og direktorat som utvikler elektroniske tjenester for selvan­givelse, eResept, kartverk, tinglysing, studielån og tjenester i Brønnøysund-registeret og på Altinn –internettportalen for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige.

Nørve understreket viktigheten av sikker eForvaltning og brukervennlighet med pålogging i et ensartet brukergrensesnitt uavhengig av hvilken tjeneste en skal bruke.

Utfordringer i kommunene

En utfordring for kommunesektoren er manglende kompetanse og strategi for IKT-utvikling.

I sitt program for elektronisk samhandling i kommunene ser Jens Nørve på hvilke som har kommet så langt at andre kan lære av dem, og han ser på opp­gaver som ikke

er løst i dag. Kommunenes interesseorganisasjon (KS) og Difi støtter og koordinerer overføring av erfaringer, opplyste Difi-sjefen.

Jens Nørve framholdt at flere kommuner har mye å lære bort. Bærum og Bergen er begge kommet langt og samarbeider om tjenesteorientert arkitektur i kommunal sektor.

Telemark fylkeskommune og en rekke kommuner i Grenlandsområdet samarbeider om kompetanse- og leder­utvikling, Fredrikstad og Trondheim er gode på e-anskaffelser og e-faktura, mens Drammen er god på eID (elektronisk indentitet) og Altinn II.

Samhandling

– Hva ser Fagforbundet som utfordringer når elektroniske systemer overtar mer og mer i offentlig forvaltning?

– Jeg har sans for synspunktene til både professor Schartum og Jens Nørve i Difi som understreker at utviklingen må skje gjennom samhandling, sier SKA-leder Gerd Eva Volden.

– Her må vi være en medspiller, få en hånd på rattet og være med på å styre utviklingen. Markedet kan utvikle alt mulig, men skal ikke være styrende. I vår tjenesteproduksjon er det mennesker vi møter. Da handler det om livskvalitet. Og vi må hele tiden ha for øye hva som utvikler eller forringer det. Viktige avveininger er også personvern opp mot offentlighet, at innbyggerne får innsyn og veiledning til å få vite hva som er lagret om dem i offentlige registre. Og sist men ikke minst innenfor helseteknologi og andre nyvinninger: Ingenting kan erstatte den menneskelige kontakten, sier Gerd Eva Volden.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy