Sidsel Hjelme/Fagbladet

Hovedoppgjør det ene året, mellomoppgjør det neste, så hovedoppgjør igjen. Slik er rytmen i forhandlingssamlivet mellom partene i arbeidslivet. Tung–lett–tung–lett annethvert år. Men så kommer det innimellom et taktskifte: Lett blir tungt – et mellomoppgjør der uvanlig mye står på spill.

Vanligvis går et mellomoppgjør stille og rolig for seg. Som regel står bare ett punkt på agendaen – lønnsregulering – og de fleste lener seg bare tilbake og venter til resultatet siger inn på lønnskontoen.

Men ikke i år. Med pensjon på dagsorden må man være forberedt på unntakstilstand i årets mellomoppgjør.

Uravstemning

Og noen må sørge for at beredskapen er på plass – i tilfelle... I Fagforbundets forhandlingsenhet ligger de flere hakk foran oss andre.

Normalt går ikke et mellomoppgjør til uravstemning, men under fjorårets hovedoppgjør ble det avtalt et unntak for 2009: Fordi en så viktig sak som pensjon står på dagsorden, kan mellomoppgjøret sendes ut til uravstemning.

Dermed må apparatet være forberedt uansett utfall, understreker leder i Forhandlingsenheten Ann-Mari Wold:

- Vi må være forberedt og legge til rette for streik lenge før partene setter seg til forhandlingsbordet.

- For helseforetakene ble partene i 2008 enige om at endringer som gjøres for pensjon i stat og kommune, også skal gjøres gjeldende for helseforetakene. Derfor er det i stat og kommune slaget vil stå i år, sier Wold.

Private rammer

Men først skal det altså forhandles. Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om lønnsregulering i forhold til pris- og lønnsutviklingen.

Noe er allerede på plass, framholder Ann-Mari Wold:

- Under hovedoppgjøret i fjor avtalte vi et generelt tillegg og endring av minstelønn i kommunal sektor fra 1. mai i år. Så vil statistikken fra Teknisk beregningsutvalg vise om det er mer å hente.

– Når vi går til forhandlingsbordet, er oppgjøret i privat sektor avsluttet. Der er også rammene som danner utgangspunkt for vårt oppgjør lagt, sier Ann-Mari Wold.

Maraton

Men mellomoppgjøret er langt fra over når det sentrale oppgjøret er unnagjort. Da venter utålmodige sjeler landet rundt på signaler fra sentralt hold:

- Det første som skjer, er at vi lager informasjon som legges ut på grønn linje. I tillegg lager vi informasjonsplakater som kan henges opp på arbeidsplassene.

Med ansvar for over 20 ulike tariffområder innledes så et flere måneders maraton i forhandlingsenheten.

- Vi får nesten ikke pusta ut mellom de sentrale oppgjørene, sier Ann-Mari Wold.

- Det skal forhandles, lages uravstemningsdokumenter og mekles i tur og orden.

Og blir ikke partene enige, drar det fort ut i tid.

- Brudd betyr forsinkelser. Verst var det for tre år siden – da hadde vi mekling og siste uravstemning på plass like før jul.

- Er det tenkelig at ett oppgjør ikke er ferdig før det neste begynner?

- Nei, det tror jeg ikke. Partene strammer seg veldig opp for å bli ferdige til neste oppgjør.

Streikerett

I utgangspunktet har man ikke streikerett ved et mellomoppgjør fordi partene da ikke sier opp hele tariffavtalen, men bare forhandler om reguleringer for 2. avtaleår.

Årets reguleringsbestemmelser har imidlertid en egen passus som sier at partene selv velger hvilken framgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne resultatet. Fordi det skal forhandles om en så viktig sak som pensjon, ønsker Fagforbundet uravstemning i årets oppgjør. Dermed kommer man inn i den vanlige prosedyren med mekling og mulighet for streik.

Først etter at medlemmene har levert sine stemmer, blir det klart om det går mot storstreik.