Hovedoppgjør det ene året, mellomoppgjør det neste, så hovedoppgjør igjen. Slik er rytmen i forhandlingssamlivet mellom partene i arbeidslivet. Tung–lett–tung–lett annethvert år. Men så kommer det innimellom et taktskifte: Lett blir tungt – et mellomoppgjør der uvanlig mye står på spill.
Vanligvis går et mellomoppgjør stille og rolig for seg. Som regel står bare ett punkt på agendaen – lønnsregulering – og de fleste lener seg bare tilbake og venter til resultatet siger inn på lønnskontoen.
Men ikke i år. Med pensjon på dagsorden må man være forberedt på unntakstilstand i årets mellomoppgjør.
Uravstemning
Og noen må sørge for at beredskapen er på plass – i tilfelle... I Fagforbundets forhandlingsenhet ligger de flere hakk foran oss andre.
Normalt går ikke et mellomoppgjør til uravstemning, men under fjorårets hovedoppgjør ble det avtalt et unntak for 2009: Fordi en så viktig sak som pensjon står på dagsorden, kan mellomoppgjøret sendes ut til uravstemning.
Dermed må apparatet være forberedt uansett utfall, understreker leder i Forhandlingsenheten Ann-Mari Wold:
- Vi må være forberedt og legge til rette for streik lenge før partene setter seg til forhandlingsbordet.
- For helseforetakene ble partene i 2008 enige om at endringer som gjøres for pensjon i stat og kommune, også skal gjøres gjeldende for helseforetakene. Derfor er det i stat og kommune slaget vil stå i år, sier Wold.
Private rammer
Men først skal det altså forhandles. Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om lønnsregulering i forhold til pris- og lønnsutviklingen.
Noe er allerede på plass, framholder Ann-Mari Wold:
- Under hovedoppgjøret i fjor avtalte vi et generelt tillegg og endring av minstelønn i kommunal sektor fra 1. mai i år. Så vil statistikken fra Teknisk beregningsutvalg vise om det er mer å hente.
– Når vi går til forhandlingsbordet, er oppgjøret i privat sektor avsluttet. Der er også rammene som danner utgangspunkt for vårt oppgjør lagt, sier Ann-Mari Wold.
Maraton
Men mellomoppgjøret er langt fra over når det sentrale oppgjøret er unnagjort. Da venter utålmodige sjeler landet rundt på signaler fra sentralt hold:
- Det første som skjer, er at vi lager informasjon som legges ut på grønn linje. I tillegg lager vi informasjonsplakater som kan henges opp på arbeidsplassene.
Med ansvar for over 20 ulike tariffområder innledes så et flere måneders maraton i forhandlingsenheten.
- Vi får nesten ikke pusta ut mellom de sentrale oppgjørene, sier Ann-Mari Wold.
- Det skal forhandles, lages uravstemningsdokumenter og mekles i tur og orden.
Og blir ikke partene enige, drar det fort ut i tid.
- Brudd betyr forsinkelser. Verst var det for tre år siden – da hadde vi mekling og siste uravstemning på plass like før jul.
- Er det tenkelig at ett oppgjør ikke er ferdig før det neste begynner?
- Nei, det tror jeg ikke. Partene strammer seg veldig opp for å bli ferdige til neste oppgjør.
Streikerett
I utgangspunktet har man ikke streikerett ved et mellomoppgjør fordi partene da ikke sier opp hele tariffavtalen, men bare forhandler om reguleringer for 2. avtaleår.
Årets reguleringsbestemmelser har imidlertid en egen passus som sier at partene selv velger hvilken framgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne resultatet. Fordi det skal forhandles om en så viktig sak som pensjon, ønsker Fagforbundet uravstemning i årets oppgjør. Dermed kommer man inn i den vanlige prosedyren med mekling og mulighet for streik.
Først etter at medlemmene har levert sine stemmer, blir det klart om det går mot storstreik.
30. april: Forhandlingsfristen går ut. Målet er at det da skal foreligge et resultat som kan sendes ut til uravstemning til medlemmene. Dersom partene ikke blir enige, blir det brudd, og oppgjøret går til mekling.
Mekling: Ved brudd i forhandlingene går oppgjøret til Riksmeklingsmannen som planlegger og gjennomfører mekling. Blir man ikke enige gjennom mekling, blir det streik.
Uravstemning: Blir partene enige, sendes forslaget ut på uravstemning blant medlemmene.
Streik: En eventuell streik i offentlig sektor vil tidligst kunne starte i slutten av mai. Streikevarsel (plassoppsigelse) skal leveres senest 14 dager før streik iverksettes. I denne perioden fortsetter meklingen. Minst fire dager før streik må tillitsvalgte varsle arbeidsgiver om hvilke arbeidstakere som skal streike.
– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.
Vanja Krøvel
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
Illustrasjonsbilde
Leif Martin Kirknes
Ønsker debatt: Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset
Werner Juvik
BEKYMRA FOR FERIENE: Fagforbundets Iren Luther er bekymra for at kommunene firer på kravene til kompetanse i feriene, for å ha nok folk på jobb. Men studentene er hun positiv til.
Marte Bjerke