Otto von Münchow/Fagbladet

For to år siden vedtok bystyret i Bergen å sette i gang et forsøk med seks timers arbeidsdag i hjemmetjenesten. Arbeidstiden har gått ned, men arbeidspresset har ikke avtatt, samtidig som 6-timersdagen har gitt mindre fellesskap og kontakt mellom de ansatte.

– Det er et paradoks at arbeidsmiljøet har forverret seg etter at 6-timersdagen ble innført. Nå jobber de ansatte i team på to personer og løper seg fordervet. Eneste kollegakontakt i løpet av dagen og uka er kanskje bare mellom disse to. Dette fører til at arbeidsdagen blir ensom og virker tyngre, sier Torill Haukås-Eide, konserntillitsvalgt i Bergen kommune.

Manglende økonomikompetanse

For å utligne for de økte utgiftene med 6-timersdagen, ble det kommunale foretaket tilført et ekstratilskudd på rundt seks millioner kroner.

Samtidig – for å kompensere for denne utgiftsøkningen – ble administrasjonen kraftig slanket. Blant annet ble en økonomikonsulent fjernet, til tross for at den nyansatte direktøren manglet økonomifaglig kompetanse. Resultatet ble at økonomistyringen i Bergen Hjemmetjenester kom ut av kontroll. Like før jul i fjor sa direktøren opp etter at det så ut til at foretaket gikk mot et millionunderskudd og etter flere personalkonflikter.

– Den tidligere direktøren hadde ikke god nok økonomiforståelse. Samtidig handlet hun nok veldig bestemt og hadde en autoritær lederstil, erkjenner arbeidende styreleder Jan Sverre Stray, som midlertidig har tatt over ledelsen av Bergen Hjemmetjenester mens det jobbes med å finne en ny direktør for foretaket.

Omorganiseringen i Bergen Hjemmetjenester har vært en tøff påkjenning for hele organisasjonen, og blant annet gitt seg utslag i et høyt sykefravær. Før 6-timersdagen ble innført, var sykefraværet over 20 prosent. Etter et år med 6-timersdag var sykefraværet under 10 prosent i en periode. Men siden har fraværet steget jevnt og trutt opp mot 17 prosent mot årsslutt i fjor.

Ikke tid til lunsj

I løpet av våren skal det foreligge en evalueringsrapport om 6-timersdag som skal presenteres for de folkevalgte i kommunen.

De ansatte i Bergen Hjemmetjeneste ønsker ikke å gå tilbake til gammel ordning med sju og en halv timers arbeidsdag. Det understreker Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt og de ansattes representant i styret i Bergen Hjemmetjenester. Hun mener at målet for effektivitet må reduseres.

– Slik det er i dag, har vi ikke alltid tid til å ta lunsj. Ved å redusere effektiviteten med noen prosent, ville vi føle at vi kunne puste litt i løpet av dagen., Fem minutter mellom hver bruker uansett avstand mellom dem, er heller ikke med på å senke stressnivået for de ansatte, sier Bergesen.

Ny personalpolitikk

Til tross for problemene opplever Marit Bergesen nå mer optimisme blant hjemmehjelperne. De håper og tror at det med en ny ledelse skal bli mulig å gripe fatt i dagens problemer. Samarbeidet med arbeidende styreleder Jan Sverre Stray er godt.

Styrelederen erkjenner at det har vært problemer med høyt sykefravær, dårlig økonomistyring og dårlig personalledelse, men viser til at det begynner å se lysere ut. De aller siste målingene av sykefraværet viser for eksempel at det er blitt redusert til 15 prosent.

Stray håper å kunne ha en ny direktør på plass i løpet av et par måneder. I ansettelsesprosessen ser han etter en leder som er opptatt av å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø. Lederen må lytte til ansatte. Samtidig understreker Stray at en leder ikke må vike på styringsretten.

Bergen har i dag fem kommunale foretak.

– Dagens ordning er en bastard av en selskapsdannelse. Det er byråden som oppnevner administrerende direktør, ikke styret. Hvilket betyr at administrerende direktør ikke står ansvarlig overfor styret, sier Hallgeir Utne Hatlevik (Ap), nestleder i helse- og sosialkomiteen i Bergen bystyre.

Rolleblanding

Hatlevik mener dagens kommunale foretak i Bergen skaper rolleblanding og uheldige lojalitetsbånd. Han syns også at det er betenkelig at byrådet går inn og kjøper tjenester fra styreleder. Det medfører at styreleder rapporterer til både styre og byråd.

Hatlevik er skeptisk til at foretakene har vært preget av lite innsyn.

– Enten får man omgjøre foretakene til aksjeselskaper, eller så får man føre dem tilbake til de kommunale etatene, påpeker Hallgeir Utne Hatlevik, som mener at de kommunale foretakene burde driftes videre som en del av de kommunale etatene.

De fem kommunale foretakene i Bergen er: Bergen Hjemmetjenester KF, Bergen Vann KF, Bergen Parkering KF, Bergen Bolig og Byfornyelse KF og Bydrift Bergen. Tidligere var Bergen Bygg og Eiendom et foretak, men det er nå tilbakeført som kommunal etat. Samtidig har bystyret vedtatt å omgjøre Bydrift Bergen, som også havnet i alvorlig økonomiske problemer på grunn av manglende økonomisk kompetanse i ledelsen, til et aksjeselskap.