JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– En av de største bløffene i nyere politisk historie

Robert Eriksson, stortingspolitiker for Frp, mener regjeringen burde vært ærligere på at pensjonsreformen er en sparereform for å kutte inn på framtidige utgifter.

2009051116320820131216095734

– Regjeringen burde vært ærligere på at pensjonsreformen er en sparereform for å kutte inn på framtidige utgifter. Etter mitt syn er dette en av de største bløffene levert i nyere politisk historie. Noe det er lett å dokumentere ved å sette opp regnestykker.

Kraftsalven kommer fra Robert Eriksson, stortingspolitiker for Frp. Partiet har til nå kjempet for en minimumspensjon og private forsikringsordninger på toppen av dette. Men nå har partiet snudd, og sier det ønsker å beholde dagens pensjonssystem.

Kraftige kutt

– Sånn som jeg vurderer pensjonsforliket, vil tjenestepensjonen bli kraftig redusert. Det skyldes forlikets krav om indeksering og levealdersjustering, hevder Eriksson.

I 2005 garanterte faktisk Stortinget at offentlig ansatte skal være sikret pensjon på minst to tredeler av sluttlønn. Dette er en rettighet du har etter 30 års opptjening i offentlig sektor på fulltid.

To omstridte prinsipper

Samtidig slo pensjonsforliket fast at to nye prinsipper skulle styre fremtidens pensjon: Indeksering handler om at pensjonen skal reguleres i forhold til et snitt av prisvekst og lønnsvekst, ikke i forhold til lønnsutviklingen, slik prinsippet har vært til nå. Levealdersjusteringen kan reguleres på to måter: Du må jobbe lenger for å få full pensjon, eller du kan bli pensjonist ved 65 år, men får da en lavere andel av lønnen din i pensjon.

Tildekking av sannheten

– Å si at fremtidens pensjonister skal være garantert 2/3 av sluttlønna, er en tildekking av sannheten. Folk som er født i 1963 eller senere har ingen overgangs- eller kompensasjonsordninger i det nye systemet. De vil ikke få 2/3 av sluttlønna i pensjon, slik de har blitt lovet.

Ifølge Eriksson vil staten ta mer penger tilbake fra pensjonistene dess lengre personen lever. Prinsippet om indeksering betyr at pensjonister blir hengende etter inntektsmessig i forhold til de yrkesaktive.

– Går du av som 65-åring og lever til du er 82, kan forskjellen utgjøre 200.000 kroner, ifølge en utregning KLP (Kommunal Landspensjonskasse) har gjort for oss.

Skal ikke røres

Frp var ikke med på pensjonsforliket, og deres sterke motstand bidrar til å styrke presset på regjeringen.

– Frps utgangspunkt er at vi betrakter pensjonen som en opptjent rettighet som ikke skal røres. Den tjenestepensjonen som er opptjent frem til 2010 kan etter mitt skjønn ikke røres. Det vil være i strid med Grunnloven.

Virrvarr fra Frp

– Det har vært et sant virrvarr hva Frp mener om pensjon. Hvis landsmøtet deres nå bestemmer seg, imøteser jeg det, sier Sverre Myrli, Arbeiderpartiets pensjonspolitiske talsmann.

Ifølge Myrli står prinsippet om 2/3 pensjon ved lag. Diskusjonene handler om når tjenestepensjonen skal slå inn, som 62-åring eller som 65-åring.

– Men det er riktig at pensjonsforliket handler om å redusere utgiftsveksten i pensjonen. Det fremgår av alt bakgrunnsmateriale fra pensjonskommisjonen, mener han.

Det er også riktig at pensjonistene vil få lavere vekst i ytelsene enn lønnsmottakerne.

– Men lavere vekst er ikke det samme som reduksjon. Det er også riktig at det som er opptjent er opptjent, og at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Grunnloven gjelder, klargjør Myrli.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy