KS krever mer
Arbeidsledigheten kan gi kommunene økte sosialhjelpkostnader på 1,2 milliarder, viser tall fra KS. For å få balanse i kommuneøkonomien trengs 7,5 milliarder i økte inntekter. Økning i pensjonsutgiftene som det forhandles om i disse dager, kommer i tillegg.
I forbindelse med kommunedagene som arrangeres denne uken, presenterte KS i dag en statusrapport over kommunenes økonomiske situasjon.
2008 representerte et bunnivå i kommuneøkonomien, sier sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen.
- Over halvparten av norske kommuner hadde negativt driftsresultat i 2008. Utgiftene må holdes i sjakk for å få bedre resultater i inneværende år, understreker han.
Ikke i budsjett
Å holde kommunenes utgifter i sjakk når arbeidsledigheten øker er ikke enkelt. Arbeidsledighet slår kraftig ut på kommuneøkonomien, både i form av lavere skatteinntekter og økte utgifter til sosialhjelp.
Kostnadene til sosialhjelp kan øke med så mye som 1,2 milliarder framover, men ifølge KS har kommunene likevel ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009.
Tiltakene i gang
Kommunene er godt i gang med å ta i bruk pengene fra regjeringens tiltakspakker, påpeker KS-leder Halvdan Skard.
- Ved utgangen av april var 69 prosent av kommunene i gang med vedlikeholdsarbeid på offentlige bygg og med veiarbeider.
De resterende kommunene var forsinket blant annet på grunn av anbudskravene. Dette kan de knapt kritiseres for, framholder han:
- Vi er opptatt av at det skal være skikkelige anbudsprosesser i kommunene, sier Skard.
Krav for neste år
Økte overføringer til kommunene er en forutsetning for å få kommuneøkonomien i balanse, framholder KS som har formulert sine økonomiske krav for 2010:
Det trengs 7,5 milliarder i økte inntekter, og dette ansalget omfatter ikke kostnader knyttet til eventuelle økninger i pensjonspremier og lånegjeld. Dekning av driftskostnader til forvaltningsreformen der riksveier ble overført til fylkeskommunene er heller ikke tatt med.
- I tillegg må barnehagereformen fullfinansieres. Her er det et udekket gap på 1,9 millarder som må dekkes, sier Halvdan Skard.
KS etterlyser nå en mer langsiktig plan for kommuneøkonomien.
- Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart. Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen.
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.
Per Flakstad
Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner
Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.
Arkivfoto: Ole Palmstrøm
De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne
STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.
Marie von Krogh
Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt
Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.
Werner Juvik
Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert
FORNØYD: – Dette er et solidaritetsoppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.
Nanna Aanes Wolden
Derfor mener Mette Nord at bør du stemme ja til dette lønnsoppgjøret
– Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.
Karin Svendsen